av Hver morgen tar vi turen fra hotellet, og går innover til Poros by som ligger på øya Spheria. Det er en fin spasertur på 10-15 minutter. Vi krysser kanalen som deler de to øyene, og passerer marineskolen på høyre side på vei innover mot sentrum. Poros har lang maritim militærhistorie. I 1827 ble den første greske marinebasen etablert her ute. Store deler av aktivitetene på basen ble flyttet til Salamis i 1881, men det er fortsatt en marineskole lokalisert her på øya. Den russiske marinen bygget også en forsyningsstasjon på øya, i dag bedre kjent som Russian Bay.
Øya Spheria er et resultat av vulkansk aktivitet. Den mektige halvøya Methana som ligger i samme område har opp gjennom tidene hatt en rekke utbrudd, og den lille øya som huser Poros by er et resultat av dette. Siste utbrudd fra landdelen av Methana var i år 230 BC, mens Methana’s siste undersjøiske vulkanutbrudd fant sted på 1700-tallet. Methana består av mer en 30 vulkaner.
Poros by er en typisk gresk turistby med souvenirbutikker, kafeer og restauranter. En del athenere har kjøpt seg sommerhus på øya. Poros by ligger fint plassert i sjøkanten, med bebyggelsen oppover i åssiden. Avstanden over til den lille byen Galatas på Peloponnes er kun 400 meter. Området mellom by og fastland trafikkeres med bilferge og små taxibåter.
Havna er hjertet i byen. Tidlige bosetninger etablerte seg som regel alltid i nærheten av vann. Her var det både næringstilgang og transportmuligheter. I havna er det pulserende liv, og mye aktivitet. Her anløper turistbåtene fra Pireus og øyene lenger sør i Egeerhavet, og de små koselige taxibåtene går i skytteltrafikk over til Peloponnes. Mange kostbare seilbåter siger rolig gjennom det smale sundet. Noen velger å ankre opp i havna, ta seg en liten pause fra salt hav, sol og sjøsprut. Det er sikkert godt å kunne tråkke fast grunn i noen timer, kjøpe forsyninger, ta seg en matbit eller bare kikke seg litt omkring før turen fortsetter mot nye farvann. Seilbåtlivet må være en flott form for ferie……
Oppe i åssiden ligger klokketårnet. Det er synlig over det meste av byen. Et system av trapper fører direkte fra havna til tårnet. En grei fottur på 5-10 minutter, overkommelig for de fleste. Oppe ved tårnet er det fin utsikt til alle kanter. Det er svært bratt, og lett å falle ned enkelte plasser. Tårnet som ble bygget i 1927 er stengt for publikum. Klokkene ringer to ganger i timen. Et flott tårn med en formidabel plassering og utsikt. Vel verdt besøket.
Vi dropper trappene, og velger å følge smågatene ned fra toppen. Oppe på høyden ligger en liten enkel landsbykirke. En eldre kone ønsker oss velkommen inni det vesle steinkapellet. Om man er religiøs eller ei, det er på slike plasser man møter det ekte Hellas.
Vi følger smågater og trappeavsatser nedover mot havneområdet. Trange passasjer snirkler seg mellom steinhusene. Det er bratt og smalt. Her er det ingen biler, kun farbart hvis du beveger deg til fots eller på lettere farkoster med to hjul. En katt sitter på en murkant, og koser seg med restene fra matmors middag. De som har valgt å bosette seg her oppe i høyden har flott utsikt. Nærheten til klokketårnet gjør nok sitt til at de er vant til nysgjerrige turister som passerer forbi husene.
Fra kaien ser vi over til halvøya Peloponnes, og den lille landsbyen Galatas. Peloponnes er ei stor gresk halvøy som utgjør hele den sørlige delen Hellas. Peloponnes er adskilt fra det resten av fastlands Hellas med Korintkanalen. Helt øst på Peloponnes ligger den lille søvnige landsbyen Galatas. Byen er mest kjent for tusenvis av sitrustrær som er plantet i skråningene rundt byen.
