av Colorado «Centennial State»
Colorado er USAs høyestliggende delstat, med en gjennomsnittshøyde på ca. 2000 moh. Den østlige delen består av ei tørr, graskledd høyslette. Vest for høysletta ligger et fjellforland, Colorado Piedmonte hvor mesteparten av befolkningen bor. Den vestre halvdelen domineres av Rocky Mountains med 1500 topper over 3000 moh.
Folketallet har hatt kraftig stigning de siste femti årene. Fra 1970 har årlig befolkningsøkning variert mellom 14-30 %. Dette skyldes i stor grad tilflytting fra andre delstater, ikke minst fra press-stater som California.
Ca. 80 % av innbyggerne er hvite, 4 % er svarte. Om lag 21 % er av spansk (hispanic) eller latino opprinnelse, de fleste meksikanere. Folketettheten er lav. De største byene er Denver og Colorado Springs.
Jordbruket, som er avhengig av kunstvanning, har stor betydning for økonomien. De viktigste jordbruksproduktene er høy, hvete, mais og sukkerbeter. Husdyrholdet er betydelig, og de viktigste produksjonene er storfe, svin og sau. Verdifulle mineraler omfatter kull, petroleum og molybden. The Front Range øst for Denver er et voksende senter for høyteknologi, særlig elektronikk og datateknologi. I Colorado Springs ligger kommandosenteret for luftforsvaret i Nord-Amerika. Turismen er betydelig, spesielt vinterturismen har hatt sterk vekst i de senere år.
De første hvite som kom til Colorado, var mexikanske spanjoler. Først etter gullfunnene i 1858 kom den amerikanske innvandringen i gang. Colorado ble organisert som territorium i 1861. Colorado omtales ofte som Centennial State fordi den ble opptatt i unionen i 1876, ett hundre år etter unionens tilblivelse.
Wyoming «Equality State»
Wyoming er utfra folketallet USAs minste delstat. Navnet er en forvanskning av et indiansk ord som oversatt betyr ‘svære slette, store prærie’. Wyoming var den første staten der kvinner fikk stemmerett, allerede i 1869. Derfor navnet Equality State.
Den østlige delen hører til Great Plains, et bølget sletteland. De sentrale og vestlige delene fylles opp av Rocky Mountains med topper over 4200 meter. I nordvest ligger Yellowstone National Park. Klimaet er tørt og kontinentalt, men ofte med store lokale variasjoner. Hovedstaden Cheyenne ligger 1850 moh.
Av innbyggerne er 88,6 % hvite, 6,7 % hispanics, 2,4 % indianere og 0,9 % svarte. De største byene er Cheyenne, Casper og Laramie.
Halve landarealet utnyttes til produksjon av storfe, sau og svin. I tillegg er det stor produksjon av høy, hvete og sukkerbeter. I Wyoming produseres olje, gass, jernmalm, fosfat, gips og kalkstein. Turismen spiller en betydelig rolle i økonomien, og Wyoming besøkes årlig av mer enn 5 mill. turister.
Jakt og fiske er utbredt har alltid vært viktig i Wyoming. En pelshandelstasjon ble opprettet i 1834, og rundt den kom den første permanente bosetningen i området. I 1869 ble Wyoming organisert som territorium, og i 1890 opptatt i USA som den 44. stat.
Montana «Treasure State»
Montana består av to naturgeografiske hovedregioner. Den vestlige delen domineres av fjellandskapet i Rocky Mountains, mens områdene i øst består av et bølgende prærielandskap. Omkring 25 % av arealet er skogkledd.
Montana ble kolonisert på slutten av 1800-tallet, delvis av skandinaviske emigranter. Montana er tynt befolket, og har lav befolkningstilvekst. Av innbyggerne er omtrent 90 % hvite og 6,2 % indianere. Den indianske befolkningen tilhører ulike præriestammer, bl.a. sioux, blackfeet, crow og cheyenne og omtrent 75 % bor i delstatens sju indianerreservater. Største byer er Billings og Great Falls.
Jordbruk er viktigste næringsvei, med omtrent lik vekt på åker- og husdyrbruk. Det dyrkes særlig hvete og bygg, og gårdene (ranches) er gjennomgående svært store. Det er omfattende storfe- og sauehold i Montana. I de sørvestre delene er det rike mineralforekomster.
Montana var opprinnelig befolket av en rekke ulike indianerstammer som levde av jakt og sanking. Staten har både vært på franske og spanske hender. I 1803 ble Montana overgitt til USA ved Louisianakjøpet. Montana ble eget territorium 1864, og i 1889 ble den opptatt som 41. stat i den amerikanske unionen.
Sør – Dakota «Coyote State»
Elva Missouri renner fra nord til øst og deler Sør – Dakota i to. Øst for Missouri består landskapet for det meste av bølgende slettelandskap. Lengst i vest finnes delstatens mest karakteristiske særpreg i Black Hills, en fortsettelse av Rocky Mountains. Landskapet hever seg her i gjennomsnitt 900 m over det omkringliggende slettelandet. Black Hills er et av få skogkledde områder i delstaten. Sørøst for Black Hills ligger Badlands med sine karakteristiske kløfter og klipper formet av vind, regn og oversvømmelser.
Opprinnelig var Sør – Dakota befolket av siouxfolk. I dag er kun 8,6 % av befolkningen etterkommere av disse. 87 % er hvite, 2 % hispanic og 0,8 % er svarte. Mange av innbyggerne er av norsk avstamning. Største byer er Sioux Falls, Rapid City og Aberdeen.
Økonomien er i hovedsak basert på jordbruk, som også danner grunnlag for næringsmiddelindustri, handel og service. Viktige jordbruksproduksjoner er korn, solsikkefrø, linfrø og mais. Husdyrholdet omfatter særlig storfe, sauer og svin. Viktige næringer er elles gullproduksjon og turisme. Langs Missouri ligger flere dammer som er hovedkilde til elektrisk kraft.
Nord – Dakota «Peace Garden State»
Navnet Dakota har sin opprinnelse frå indianerstammen av siouxfamilien; dakota, ‘venn, våpenfelle’. Nord-Dakota tilhører prærien og stiger gradvis fra 225 moh. i øst til 1076 moh. i vest. Den mest fruktbare delen er Red River-dalen på grensen mot Minnesota. Klimaet er ekstremt kontinentalt, årsnedbøren er gjennomsnittlig 430 mm for hele delstaten. Kun 1 % av arealet er skogkledd, 45 % åker og 31 % beiteland. I sørvest ligger Nord- Dakota Badlands. Det geografiske sentrum for hele Nord-Amerika ligger i nærheten av Fargo.
Omtrent 92 % av innbyggerne er hvite, 5 % indianere, 1,2 % spansktalende og 0,6 % svarte. Det bor en stor del norske og etterkommere etter nordmenn i Nord-Dakota. Den tradisjonelle «Høstfesten» i Minot trekker hvert år tusener av norskættede og nordmenn. I tiden 1828–1955 ble det utgitt 50 norske aviser i Nord Dakota, og det undervises fortsatt i norsk ved University of North-Dakota og i flere videregående skoler. Største byer er Fargo, Grand Forks og hovedstaden Bismarck.
Området som i dag er Nord-Dakota, kom til USA ved Louisiana-kjøpet 1803. I 1861 ble territoriet Dakota opprettet, og 1889 ble dette delt i statene North og South Dakota. Fra midten av 1800-tallet var Nord-Dakota et av hovedområdene for norsk innvandring. Tørkeår og depresjonen i 1930-årene rammet Nord-Dakota hardt, og bidrog til at folkemengden gikk betydelig tilbake.
Nord-Dakota ligger i et belte som antakelig har verdens største og mest mekaniserte jordbruksområder. Jordbruk med husdyrhold er viktigste næringsvei. Nord-Dakota er en betydelig produsent av bygg, rug og vårhvete. Dessuten dyrkes linfrø, poteter, høy, havre og mais. I vest kan åkerbruk bare drives i elvedalene og kunstvannede strøk, og her foregår i stedet ekstensivt husdyrbruk. Utvinning av olje og naturgass i nordvest har etter hvert fått stor betydning. Olje ble først funnet i Tioga 1951. Det norske oljeselskapet Equinor driver skiferoljeproduksjon i Bakken – formasjonen nær Williston.
Lousiana-kjøpet
Lousinana-avtalen i 1803 var en avtale mellom president Jefferson og Frankrike ved Napoleon. Kjøpet omfattet ikke bare staten Lousiana men i tillegg framtidige landområder i 14 andre stater.
