I dag var det siste i Toronto. Det ble en skikkelig varm dag. 34 grader var høyeste målte temperatur. Myndighetene har sendt ut «Alert» som det heter her borte – varsel om høye temperaturer. «Alert» er også noe som sendes ut fra myndighetene i andre sammenhenger. Vi fikk eksempelvis et varsel på telefonen om ei jente som var kidnappet her om dagen. Alle måtte holde utkikk etter en bestemt bil. I andre sammenhenger er slike varsel gjerne knyttet til tornadoer (USA) og lignende.
Toronto er en stor by med flere millioner innbyggere. Likevel oppleves den som en trygg by. Går du alene ute en tidlig morgen så fungerer det helt greit. En taxisjåfør vi snakket med sa at kriminaliteten i byen i hovedsak var knyttet til oppgjør mellom gjenger.
Narkotika er en spesiell sak her i Canada. Cannabis har vært legalisert de fire siste årene. Det selges i utvalgte sjapper rundt omkring i byen. Mange av de unge benytter seg av cannabis. Canada regnes som en liberal stat i motsetning til mange av de konservative amerikanske statene.
En annen sak vi også legger merke til er alle de hjemløse som ligger rundt omkring i gatene i de store byene. Vi så dem i Montreal, i Ottawa og her i Toronto. Mange av de hjemløse bærer alt det de eier og har med seg i ei handlevogn eller en sekk. Noen av de som blir hjemløse ønsker selv et liv på gata. Andre er tvunget til det. Mange har psykiske problemer. De fleste av de som sover ute i byene kommer inn dit fra landsbygda. Noen er rebeller som ønsker å frigjøre seg fra foreldrene og leve et annerledes liv. Forstå det den som kan.
Rundt omkring i byen henger det plakater som etterlyser personer. Vi synes nok vi så mer av slike plakater da vi reiste i USA, men noen slike «missing person» plakater har vi også sett her i Canada. En trist skjebne både for den som er savnet og for familiene deres.
I dag morges tok reiseleder seg en tur til restene av det som en gang var «Litle Norway» i Toronto. Litle Norway, det norske flyvåpenets treningsleir i Toronto ble opprettet av den norske eksilregjeringen i London under andre verdenskrig. Utstyr og materiell ble levert fra USA. Treningsleiren åpnet høsten 1940. I løpet av krigen skulle mer enn 3000 norske flysoldater få sin utdanning i Toronto.
Norske myndigheter inngikk avtale med amerikanerne om kjøp av 36 Douglas bombefly, 36 Curtiss jagerfly, 24 Northrop sjøfly og 110 Wright Cyclone-motorer. Den norske eksilregjeringen gjorde også avtale med kanadiske myndigheter som sommeren 1940 stilte Toronto Island Airport i sentrum av Toronto til disposisjon. I august ankom 130 norske flygere og annet luftpersonell i to kystfartøyer fra Norge.
Flyplassen Island Airport som fortsatt er i daglig bruk ligger på øya Centre Island sør for Toronto havn. På øya lå det tidligere et gammelt ubebodd sykehjem som i september 1940 ble tatt i bruk som skole for norske rekrutter. På øya ble det også reist en hangar. På landsiden ble det bygd brakker og undervisningslokaler.
Opplæringen i Litle Norway besto av grunnleggende utdanning innen flyfag og flytrening. Videre skolering foregikk i Alberta eller Saskatchewan. Navnet på enheten var 330 Norwegian Squadron. Også Royal Air Force sendte elever til videregående opplæring i Canada da kapasiteten i Storbritannia var sprengt.
Det inntraff flere ulykker med tap av elever og instruktører i tilknytning til flytreningen. I juni 1941 omkom to mann da flyet deres kolliderte med en ferge i havnen i Toronto. Innbyggerne i Toronto ble nå alvorlig redde for flystyrt inne i bykjernen.
I mai 1942 ble den grunnleggende norske treningsvirksomheten flyttet til Muskoka airport, 110 kilometer nord for Toronto. I april 1943 ble leiren i Toronto solgt til Royal Canadian Air Force (RCAF), og omdøpt til Lakeside Camp. Videregående opplæring av norske flygere holdt likevel fortsatte fram på Island Airport. Den norske utdanningen av flygere ble høsten 1944 overført til Storbritannia.
Det norske leirområdet inne på fastlandet er i dag blitt til en liten park med navnet «Litle Norway Park». Parken ble åpnet av Kong Olav 20. november 1987.
Innlegget oppdateres videre….
Kilde: Wikipedia