av Vi er på vei sørover til Marche på østkysten av Italia. Flyturen avslutter vi her i Venezia. Om ett par dager reiser vi videre sørover med tog. Men først har vi tenkt å tilbringe litt tid i Venezia slik at ungene også får oppleve den spesielle byen innerst i Adriaterhavet.
Vi har leid oss inn på et hotell inne på fastlandet. Hotelprisene i Mestre er lavere enn ute på øyene, og avstandene er ikke større enn at vi tar buss fram og tilbake. Bussene kjører fra Mestre via bil – og togbroen Ponte della Liberta til Piazzale Roma, en kjøretur som tar 10-15 minutter. Her opphører vanlig trafikk, og vannbuss eller gondol er løsningen dersom du skal komme videre inn i byen eller utover i langunen.
Vi har bestemt oss for å ta en rundtur i lagunen. Ved Canal Grande går vi ombord i en vanntaxi eller vaporetto som den kalles her i Venezia. Et nettverk av vannbusser seiler byen på kryss og tvers. Med vaporetto kommer man seg over alt. Noen linjer går frem og tilbake over Canal Grande. Andre ruter kan frakte deg til øyene Burano, Murano eller Lido. Vaporettoene går fra fastsatte stoppesteder, og følger rutetabell. Skal man reise med vannbuss vil det fort lønne seg å kjøpe dagsbillett.
Selve lagunen er 550 kvadratkilometer. Den har forbindelse til Adriaterhavet via tre innganger: Lido, Malamocco og Chioggia. I lagunen er det store tidevannsforskjeller. Acqua alta er navnet på den mest ekstreme formen for springflo i området. Lagunen ble dannet etter siste istid, havet steg og flommet inn over kystslettene i området. Omtrent 20 prosent av lagunen består av vann og øyer, resten av av gjørmestrender og tidevannsgrunner. Det ligger mer enn 30 øyer i lagunen.
San Servolo er ei øy i Venezialagunen. Helt siden 700 – tallet har øya vært sete for benediktinermunker, seinere også for nonner. Under tyrkerkrigene på 1700 – tallet etablerte myndighetene et militærsykehus på øya. Bygningene ble seinere brukt som mentalsykehus.
Parkområdet Giardini della Biennale er ett parkområde som huser kunstfestivalen Veneziabiennalen. Biennalen arrangeres annethvert år i parkområdet som ble etablert på Napoleon sin tid. I parken er det tretti permanente paviljonger der kunstutstillingene finner sted. En stor koloni med katter har tilholdssted i parken.
Fra Markusplassen ser man rett på en av de flotteste kirkene i Venezia, San Giorgio Maggiore. Kirken med det høye kirketårnet sto ferdig i 1576. Kirken ligger forøvrig på øya med samme navn som kirken.
Litt utpå dagen hoppet vi av vannbussen på Lido. Den langsstrakte øya danner yttergrense i lagunen. Lido er 18 kilometer lang, og har omtrent 20 000 innbyggere. Mange turister besøker øya, som egentlig er en stor sandbanke. Her er kilometervis med flotte sandstrender, og gode bademuligheter. Det finnes både kommunale og private strender.
Lido er helt annerledes enn Venezia. Her lever man litt mer tilbaketrukkent, det er en mer avslappende stemning, og husene og bebyggelsen er av nyere dato. Øya er helt flat, og det er lite trafikk. En rekke hoteller ligger langs de lange flotte sandstrender på øya.
