Utryddelsesleirene i Oświęcim

Halvannen times kjøring sørvest av Kraków ligger byen Oświęcim. Det var her nazistene i 1940 etablerte konsentrasjons-og utryddelsesleirene som verden etter hvert skulle kjenne som Auschwitz.

I Oświęcim lå det allerede et mindre militært anlegg med 22 murbrakker fra første verdenskrig. Tyskerne tok utgangspunkt i disse da de etablerte leirene Auschwitz I, II og III. Fra slutten av 1940 konfiskerte SS arealer rundt den opprinnelige leiren og frigjorde på det viset et stort område som på sikt muliggjorde videre ekspansjon.

Den opprinnelige leiren fikk navnet Auschwitz I. Den skulle fungere som hovedleir og administrativt senter for det enorme leirkomplekset. Auschwitz I ble etablert i april 1940 og hadde på det meste en kapasitet på rundt 15 000 fanger.

I oktober 1941 etablerte nazistene Auschwitz II ved byen Brzezinka (Birkenau), 3 kilometer vest for Auschwitz I. Auschwitz II-Birkenau var den største av de tre hovedleirene. Nazistene planla at den skulle romme opptil 125 000 fanger. Auschwitz II-Birkenau var en ren utryddelsesleir med flere gasskamre og krematorier. Nitti prosent av fangene som endte opp i Auschwitz-komplekset endte sine dager i Auschwitz II-Birkenau. Det 140 hektar store området huset rundt 300 fangebrakker.

Arbeidsleiren Auschwitz III ble plassert mellom byene Dwory og Monowice (Monowitz) om lag 7 km øst for Auschwitz I. Auschwitz III-Monowitz ble etablert i oktober 1942. Den fungerte som arbeidsleir for det tyske kjemiselskapet IG Farben og bosatte om lag 10 000 av industrianleggets 35 000 arbeidende fanger. Leiren var større enn Auschwitz I og hadde på det meste 60 sovebrakker.

Auschwitz III var den første konsentrasjonsleiren som ble etablert med finanser fra privat tysk industri. Auschwitz III produserte syntetisk Buna-gummi til rustningsindustri og baserte seg på tilgang av svært så billig arbeidskraft fra nærområdet. IG Farben betalte SS en dagssum pr. arbeider. Dødsfallene og henrettelsene som pågikk førte til høy turnover i arbeidsstokken. Om lag 20 prosent av arbeiderne døde hver eneste måned.

Auschwitz III regnes noen steder som en av de tre hovedleirene. I andre kilder som den største av mer enn 40 mindre underleirer i Auschwitz-systemet. Dette var alle større og mindre anlegg som utnyttet fanger som slavearbeidere i gruver, støperi, skogbruksbedrifter, landbruk og industri.

Riksfører Heinrich Himmler fikk tidlig ansvaret for etableringen av de tyske konsentrasjons-og utryddelsesleirene. Han framsto etter hvert som en av hovedarkitektene bak Holocaust. I april 1940 godkjente Himmler området i Oświęcim som konsentrasjonsleir. Han utnevnte Rudolf Höss som Auschwitz-leirenes første kommandant.

Massemordet i Auschwitz regnes i dag som det største enkelststående folkemordet noe sted på kloden. Av de 1,3 millioner mennesker som endte opp i Oświęcim ble minst 1,1 millioner myrdet. De fleste av disse, 960 000 mennesker var jøder. En av seks jøder som ble drept i Holocaust døde i Auschwitz-leirene.

27.januar er erklært som den internasjonale Holocaust-dagen. 27.januar 2025 er det 80 år siden Auschwitz-leirene ble frigjort av den røde armé. Da de ukrainske styrkene ankom leirene ble de møtt av tusenvis av halvdøde mennesker og et til dels rasert område. Nazistene og de resterende fangene hadde allerede startet på dødsmarsjen vestover.

I 1947 etablerte polske myndigheter minnested og museum i tilknytning til Auschwitz I og II. I 1979 ble utryddelsesleirene i Oświęcim tatt opp i verdensarven.