Vi kommer fra Rauland, kjører nedover bakkene mot Rjukan, passerer Rjukanfossen og Maristigen. Tar en stopp i bakken, og kikker ut. Langt der nede i lia ser vi Vemork kraftstasjon. Før 1905 var Vemork ett gårdsbruk, 560 meter over havet. Fra 1911 verdens største kraftstasjon. Idag er kraftproduksjonen i de gamle bygningene avviklet, og bygget huser istedet Norsk Industriarbeidermuseum.
Geologiprofessor Jens Esmark hadde i 1810 oppdaget Rjukanfossen, og rapporterte til Kongen i København om «verdens høyeste fossefall». Esmark tok nok noe i – Rjukanfossen er ikke mer enn 104 meter høy. Uansett, det ble startskuddet til reiselivsaktiviteten i Vestfjorddalen. Kunstnere og prominente europeiske gjester ankom bygda for å bivåne fossen, og det store flotte fjellet Gaustatoppen. Den norske turistforening bygde sin første hytte på Krokan i 1869. Hytta er seinere flyttet, og ligger idag vest av Maristi-tunnelen.
Vemork kraftstasjon, i 1911 verdens største kraftstasjon. I 1971 sto et nytt kraftverk ferdig inne i fjellet bak den gamle kraftstasjonen. Den gamle rørgaten er ikke i bruk, det er anlagt ny tunnel. Vemork representerer på mange måter gjennombruddet for kraftkrevende industri i Norge etter år 1900, og er et av de mest kjente norske kraftverkene internasjonalt. Årsaken til det skyldes nok ikke bare kraftproduksjonen, men vel så mye «Kampen om tungtvannet».
I 1934 bygget Norsk Hydro verdens første kommersielle hydrogenproduksjonsanlegg på Vemork. Foran kraftstasjonen anla de «vannstoffen», en fabrikk for fremstilling av hydrogen, eller vannstoff. Ett biprodukt i denne prosessen er tungtvann. Tyske vitenskapsfolk hadde tidlig oppdaget at isotopen uran 239 kunne benyttes i utviklingen av energirike våpen. Tungtvann fungerte som moderator i uranreaktorer. I løpet av de første krigsårene fattet tyskerne stor interessere for «vannstoffen» på Vemork.
De allierte bestemte tidlig at noe måtte gjøres for å hindre tysk framstilling av atomvåpen. Flere operasjoner ble iverksatt.
Operasjon Grouse – Freshman, 19. november 1942 kom 34 britiske kommandosoldater i to glidefly fra England. Operasjonen feilet, det ene glideflyet styrtet, og alle soldatene omkom. Det andre flyet kom ut av kurs, og landet på ett jorde ved Slettebø i Egersund. Flymannskapet ble henrettet av tyskerne samme dag.
Operasjon Grouse – Gunnerside, 27. februar 1943 kom seks norske fallskjermsoldater seg via Hardangervidda inn på tungtvannsanlegget på Vemork. Tungtvannscellene ble sprengt, og 900 kilo tungvann ødelagt. Ingen menneskeliv gikk tapt.
Tungtvannsproduksjonen startet raskt opp igjen. Amerikanske bombefly bombet Vemork, og omliggende anlegg 16. november 1943. Tungvannsanlegget ødelegges for godt, og 22 mennesker omkommer.
Noe halvfabrikata av tungvann finnes fortsatt på Vemork. Dette skal transporteres til Tyskland med fergen Hydro 20. februar 1944. Fergen sprenges på Tinnsjøen, og 18 personer omkommer. Kampen om tungtvannet er avsluttet på norsk jord.
Hydrogenfabrikken på Vemork ble sprengt i 1977. I 2017 gjenoppdaget man restene av tungvannskjelleren under massene av den sprengte hydrogenfabrikken. Tungvannskjelleren framstår som inntakt, og vil fra nå av være en del av museet her på Vemork.