Fem hundre år BC starter tyrannen Peisistratos og hans sønner byggingen av et stort tempel på ei slette sørøst for Akropolis. Avgudsdyrkelsen står sterkt blant grekerne, det er viktig å gjøre stas på og blidgjøre gudene. Tempelet bygges til ære for Zevs, hersker av Olympen, gudenes egen konge. Planen er at det store taket på bygningen skal bæres av kalksteinssøyler i dorisk stil. Men Peisistratos dør, det oppstår politisk uro i Hellas, og byggeprosjektet går inn i en dvaletilstand som faktisk skal vare i hele tre hundre år.
174 år BC gjenopptas arbeidet av kong Antiokos IV Epifanes. Men kongen har egne planer for tempelet, det skal nå bygges i den fineste marmor, og for aller første gang skal korintiske søyler tas i bruk som bærende elementer i et tempel. Men Antiokos dør, og prosjektet går igjen i stillstand.
Det skal gå nye tre hundre år før tempelet står ferdig. Den romerske keiseren Hadrian fullfører byggingen omtrent 130 år AD. Tempelet blir bygget marmor slik som Antiokos hadde planlagt. 104 korintiske søyler danner de ytre rammene i byggverket. Søylene er 17 meter høye, 2 meter i diameter og flott dekorert med blader av acanthus. På utsiden av tempelet finner man statuer av en rekke romerske herskere og guder. Bak bygget står en diger koloss av keiser Hadrian. Midt inne i tempelet, en gigantisk statue av Zevs, laget av gull og elfenben.
Men nedturen for tempelet starter relativt raskt. I år 267 angripes Hellas av barbariske herulier, og både byen og Zevs – tempelet blir utsatt for vandalisme og herjinger. På slutten av 300-tallet blir kristendommen innført, og avgudsdyrkelse forbys. Gamle gudetempler rives, og befolkningen i området oppfordres til å komme å hente bygningsmaterialer.
I dag står restene av Zevs sitt tempel midt i det moderne Athen. Området som en gang huset et av de flotteste templene som noen gang er bygget er omgitt av bråkete trafikk og hektisk liv. Femten marmorsøyler strekker seg fortsatt mot himmelen, en ligger knust på bakken, den raste sammen i 1852. Området er et av mange slike landemerker i Athen, et minne om den greskromerske storhetstiden.
Hadrian bygger mange flotte bygg i Athen, offentlige bygg som undervisningsbygg og bibliotek, templer, egen triumfbue, og et akveduktsystem som skulle gi vann til Athens befolkning frå antikk tid og helt til 1930.