november 21, 2024

Den greske kolonien Elea (Velia)

Det er forflytningsdag. Ei liten ukes oppholdt nord på Cilento-kysten avløses nå av noen få dager helt sør i samme geografiske område. Kjøreturen nedover til Policastro-bukta tar vanligvis et par timers tid. Underveis tok vi en stopp ved Parco Archeologico di Velia.

De to greske koloniene Elea (Velia), Poseidonia (Paestum) og naturområdet Parco Nazionale del Cilento og Vallo di Diano e Albumi som koloniene en gang var en del av ble tatt opp i verdensarven tilbake i 1998.

Den greske kolonien Elea ble grunnlagt rundt år 540-535 BC da perserne fordrev greske innbyggere fra byen Fokaia i Lilleasia. De greske flyktningene slo seg blant annet ned i det sørlige Italia. Elea utviklet seg over tid til et viktig senter for handel og kulturutveksling.

I 273 BC ble Elea en alliert av den romerske republikken. Velia forsynte blant annet romerne med skip under krigene mot kartagenerne. Romerne ga byen navnet Velia.

Velia fortsatte som kulturelt og intellektuelt senter under romersk styre. I etterkant av Romerrikets fall i 476 AD gikk det gradvis nedover for Velia. Etter hvert ble byen forlatt og lagt øde.

Velia er også kjent for å ha fostret filosofen Parmenides (ca. 515-450 BC) og hans elev Zenon (ca. 490-430 BC). Disse og flere andre dannet den eleatiske skolen, en før-sokratisk filosofisk retning.

Eleaterne hevdet at det som eksisterer er statisk, evig og enhetlig. De avviste ideen om at noe kunne bli til eller opphøre å eksistere.

Eleaterne påpekte at sanseinntrykkene var upålitelige og at det dermed kun var fornuften som ville gi den sanne kunnskap om virkeligheten. Forandring og bevegelse ble kun en illusjon.

Den eleatiske skolen har hatt en stor innflytelse på senere filosofisk tenkning og da særlig innenfor metafysikken.

Arkeologiske utgravninger har avdekket betydelige rester av byen
Innbyggere fra Fokaia slo seg ikke bare ned i Italia. I Frankrike grunnla de noe tidligere byen Massilia (dagens Marseille)
Imponerende steinmurer vitner om byens betydning og forsvarsevne
Breie gater med brostein krysser gjennom byen
Inngangspartiet til et sammenrast byggverk
De jordiske levningene av evangelisten Matteus skal ha ankommet Velia på 500-tallet AD. I 400 år hadde Matteus gravplassen sin her i Velia
Elea ble etablert av greske flyktninger i siste del av 500-tallet BC
Byggeaktiviteten pågikk i hundrevis av år. Materialvalg og arkitektonisk utforming bærer preg av dette
Porta Rosa er en godt bevart buegang og port fra det fjerde århundre BC. Veggen som er bygget av sandstein er et av de mest kjente symbolene på Velias arkitektur
Oppe på Akropolis finnes rester av gamle templer og dette tårnet fra middelalderen. Offentlige bygninger som viser oss at byen både har hatt religiøse og administrative betydning. I antikken lå dette punktet nærmere havet
Det er god utsikt fra tårnet
Den arkeologiske parken Velia inneholder ruiner av gamle bygninger, inkludert et amfiteater, en akropolis og en bymur. Bygningen oppe til høyre på bildet er et museum. Det har utstilt en del enkle gjenstander fra utgravningene
Utsikt nedover mot dagens Novi Velia

Kilder:

Tranøy, Knut Erik og Fossheim, Hallvard, Den elatiske skolen, www.snl.no

Amundsen, Leiv, Fokaia, www.snl.no

www.wikipedia.org, Velia

Informasjonsmateriell i Parco Archeologico di Velia