Det er forflytningsdag. Ei liten ukes oppholdt nord på Cilento-kysten avløses nå av noen få dager helt sør i samme geografiske område. Kjøreturen nedover til Policastro-bukta tar vanligvis et par timers tid. Underveis tok vi en stopp ved Parco Archeologico di Velia.
De to greske koloniene Elea (Velia), Poseidonia (Paestum) og naturområdet Parco Nazionale del Cilento og Vallo di Diano e Albumi som koloniene en gang var en del av ble tatt opp i verdensarven tilbake i 1998.
Den greske kolonien Elea ble grunnlagt rundt år 540-535 BC da perserne fordrev greske innbyggere fra byen Fokaia i Lilleasia. De greske flyktningene slo seg blant annet ned i det sørlige Italia. Elea utviklet seg over tid til et viktig senter for handel og kulturutveksling.
I 273 BC ble Elea en alliert av den romerske republikken. Velia forsynte blant annet romerne med skip under krigene mot kartagenerne. Romerne ga byen navnet Velia.
Velia fortsatte som kulturelt og intellektuelt senter under romersk styre. I etterkant av Romerrikets fall i 476 AD gikk det gradvis nedover for Velia. Etter hvert ble byen forlatt og lagt øde.
Velia er også kjent for å ha fostret filosofen Parmenides (ca. 515-450 BC) og hans elev Zenon (ca. 490-430 BC). Disse og flere andre dannet den eleatiske skolen, en før-sokratisk filosofisk retning.
Eleaterne hevdet at det som eksisterer er statisk, evig og enhetlig. De avviste ideen om at noe kunne bli til eller opphøre å eksistere.
Eleaterne påpekte at sanseinntrykkene var upålitelige og at det dermed kun var fornuften som ville gi den sanne kunnskap om virkeligheten. Forandring og bevegelse ble kun en illusjon.
Den eleatiske skolen har hatt en stor innflytelse på senere filosofisk tenkning og da særlig innenfor metafysikken.
Kilder:
Tranøy, Knut Erik og Fossheim, Hallvard, Den elatiske skolen, www.snl.no
Amundsen, Leiv, Fokaia, www.snl.no
www.wikipedia.org, Velia
Informasjonsmateriell i Parco Archeologico di Velia