av Venezia har navn etter en lite kjente stamme, veneterne som i oldtiden hadde tilhold ved Po’s munning. I folkevandringstiden ble området angrepet av fiendlige erobrere som ødela flere byer inne på fastlandet. Innbyggerne søkte tilflukt på øyene ute i lagunene, og Venezia ble etablert. Da Romerriket etter hvert gikk i oppløsning ble laguneøyene underlagt det bysantinske riket med Konstantinopel som hovedstad. Venetianerne gjorde opprør, og erklærte uavhengighet fra Konstantinopel. En liten og uavhengig republikk vokste fram, og utviklet seg over tid til ett viktig handelsknutepunkt i Middelhavet.
Til Venezia seilte sjøfolk fra Adriaterhavet for å møte handelsmenn som ankom byen fra andre deler av Europa via elver og karavaneveier. Venezia ble en betydelig markedsplass, de store handelsrutene fra Orienten til Vest – Europa passerte gjennom området, og Venezia fikk etter hvert monopol på all handel med Orienten. I Venezia framstilte man glass og eksklusive tekstiler. Det ble handlet med tømmer, våpen, dyr, pelsverk, rav, ull, honning og slaver. Fra fjerntliggende land i øst ble det importert silke, bomull, gull, sølv, krydder, fargestoffer og en rekke andre varer. Byens myndigheter sørget tidlig for skattelegging av alt som ble omsatt på markedene.
Venezia ble en stormakt i Middelhavet. Sjørøvere førte til at Venezia måtte ha en sterk flåte. Byen etablerte allerede på 1100 – tallet egen skipsindustri. Daglig ble nye galeier sjøsatt fra byens skipsverft. I århundrene som fulgte kjempet Venezia militært mot andre nasjoner i Middelhavsområdet. Den venetianske republikken ble til slutt for sterk for rivalene. I denne perioden etablerte Venezia en rekke handlesstasjoner i Svartehavet og Middelhavet. Da det bysantinske riket tidlig på 1200 – tallet gikk i oppløsning utnyttet Venezia situasjonen, og omgjorde mange av handelsstasjonene til egne kolonier.
I andre halvdel av 1400-tallet fikk Venezia en farlig fiende i det osmanske riket. Etter hvert mistet man kontroll, og måtte avstå den ene kolonien etter den andre til nabolandene. Koloniene lå spredd utover et stort geografisk område, og samlokaliseringen var for dårlig til å opprettholde tilstrekkelig kontroll.
Oppdagelsen av Amerika flyttet viktige handelsruter til Atlanterhavet, og fra 1500 – tallet tapte Venezia posisjon som handelssentrum. I 1797 beseiret Napoleon’s franske soldater lagunebyen, og avstod den deretter til Habsburgerriket. I 1866 ble Venezia igjen en del av Italia.
Fra 697 til 1797 ble Venezia ledet av en hertug, lokalt omtalt som doge. Dogen ble valgt for livstid blant de rikeste og mektigste familiene i Venezia. Tittelen gikk ikke i arv. Fram til 1032 hadde dogen nesten all makt over administrasjon, militære og kirke. Deretter ble makten sterkt begrenset.
