av Poros utgjør sammen med Salamis, Aegina og Agistri de fire øyene i Saroniabukta. Poros består egentlig av to øyer. Kalàvria som er selve hovedøya, og lille Spheria som huser Poros by. De to øyene er adskilt av en smal kanal. Det er i underkant av 60 kilometer til Pireus, en times tid med hydrofoil. Poros er ei liten øy, flateinnholdet er kun 31 kvadratkilometer. Det er færre enn 4000 fastboende på øya, de aller fleste i Poros by.
Hovedøya Kalàvria er svært kupert, og med rik vegetasjon. I øst, vest og nord er vegetasjonstypen i hovedsak lavtvoksende buskas, mens det i sør og indre delere av øya finnes mye gammel furuskog. Kalàvria er frodig og grønn. Deler av Poros ble til som resultat av vulkansk aktivitet på halvøya Methana like i nærheten.
Poros har et godt nettverk av veier. Det er forholdsvis greit å komme seg rundt. Det finnes en del flotte sandstrender på øya, hovedsakelig sør på Kalàvria. Poros var i gresk mytologi havguden Poseidon’s øy. Høyt oppe på Kalàvria finnes rester av et tempel bygget til ære for Poseidon.
Poros hadde sentral posisjon under den greske frihetskrigen. Høsten 1828 møtte den greske statslederen Ioannis Kapodistrias representanter fra Storbritannia, Russland og Frankrike på Poros for å trekke opp grensene for det nye Hellas. På møtet som senere er kjent som Poroskonferansen ble det også bestemt at Hellas i framtiden skulle være monarki.
