av Det er morgen, og ny kjøredag fra Sveits til huset vårt i Italia. Det viser seg fort å bli mer komplisert enn forutsatt. Når bilen starter merker vi med en gang at noe er galt. Bilen mangler motorkraft, framdriften er totalt fraværende. Vi ringer NAF i Norge, de skaffer oss raskt lokal bilhjelp. Bilen fraktes til et Ford-verksted i Luzern.
Dieselpartikkelfilteret er potte tett etter å ha gått fra luntekjøring hjemme i Norge, til skikkelig fartsprøve på tyske motorveier. Reservedeler er heller ikke lagervare her i Sveits, filteret må derfor skaffes til veie fra annet verksted rett over helga. Vi får dermed ett par uplanlagte overnattinger i Luzern.
Luzern viser seg å være en koselig by. Den ligger fint plassert i den ene enden av innsjøen Vierwaldstättersee. Den 114 kvadratkilometer store innsjøen danner midtpunkt for de fire skogskantonene her nede i de sentrale delene av Sveits. Vierwaldstättersee stråler ut med «fjordarmer» i flere retninger, alle med stedegne navn. Luzern’s del av innsjøen heter naturlig nok Luzernsee.
Luzern er den største byen i det sentrale Sveits, og regnes som hovedsete i kantonen og distriktet rundt med samme navn. Byen med omtrent 80 000 innbyggere ligger ved foten av fjellene Pilatus og Rigi. Elvene Reuss og Kleine Emme renner begge ut i Luzern. Byen er et knutepunkt for turisme, økonomi, transport og kultur her i de midtre delene av Sveits.
Etter Romerikets fall etablerer tysktalende folkegrupper seg i området en gang tidlig på 600-tallet. Et benediktinerkloster reiser seg på stedet i siste halvdel av 700-tallet. Klosteret tar navnet St. Leodegar (Luciaria). Utfra en nærliggende landsby, Dinghof vokser det etter hvert frem en by. Innbyggerne i den lille byen etablerer nære bånd til benediktinerklosteret, noe som etterhvert også gir opphav til byens navn. Luzern regnes som offisielt grunnlagt i år 1178, året da abbeden i Murbach oppretter eget prestegjeld og ansetter den første presten i Peterskapellet i sentrum av byen.
Etter at St. Gotthardpasset åpnes opp omkring år 1230 utvikler Luzern seg til å bli et betydelig handelssenter på strekningen mellom Øvre Rhinen og Lombardia. Rundt 1290 har Luzern blitt en småby med omlag 3000 innbyggere. Habsburgerkongen Rudolph I har samtidig kjøpt benediktinerklosteret, og tatt kontroll over dalen og områdene rundt. Dette har imidlertid skjedd mot innbyggernes vilje.
Luzerns innbyggere ønsker uavhengighet. Politisk ustabilitet i tiden etter Rudolp’s død gir byen mulighet til å alliere seg med andre landsbyer i nabolaget. I 1315 beseirer de tre skogskantonene Schwyz, Unterwalden og Uri habsburgerne i slaget ved Morgarten.
I 1332 etableres Luzern som egen kanton, og tas på samme tid opp i en allianse etablert av Schwyz, Unterwalden og Uri. I 1291 dannet de tre kantonene nemlig en felles pakt, Eidgenossenschaft. Pakten og alliansen gir opphav til det som etter hvert skal bli forløperen til den frie sveitsiske stat. Firkløveret vinner uavhengighet fra habsburgerne i etterkant av slaget ved Sempach i 1386. Innen 1415 hadde Luzern lagt under seg det aller meste av kantonens nåværende territorium, enten ved handel, traktater eller militær okkupasjon.
Svartedauen treffer også Luzern. Førti prosent av byens innbyggere dør som følge av pestens herjinger på midten av 1300-tallet. I etterkant av denne hendelsen øker folketallet på ny. Området er lenge katolsk, men når Luther’s tanker brer seg sørover fra Tyskland på 1520-tallet blir de aller fleste byene i området protestantiske. Luzern velger likevel å holde fast ved den katolske tro. Området fungerer som leder for de katolske kantonene i etterkant av av reformasjonen, og som sete for pavens stedlige utsending i tidsrommet mellom 1579 til 1874.
Flere religionskriger på 1600-og 1700-tallet fører til at Luzern som tapende part mister sin framtredende posisjon i fellesskapet med de andre sveitsiske byene. Til tross for et solid økonomisk fundament står Sveits på dette tidspunktet dårlig rustet til å motstå urolighetene som oppstår i kjølvannet av den franske revolusjonen. Handelsrutene over de sveitsiske alpepassene er viktige for Frankrike. Etter at Napoleon har erobret Italia setter han og soldatene våren 1798 kurs nordover mot Sveits….. en hendelse som senere gir opphav til en barnesang……
Bern faller i mars samme år, og det betyr slutten på den gamle sveitsiske konføderasjonen. Luzern’s aristokratiske regime tvinges til å abdisere. Fra 1798 og fram til oppløsningen i 1803 er Luzern en del av den Helvetiske Republikk. I en kort periode er byen også hovedstad i den nye republikken. Luzern gjenopptar sin status som kantonhovedstaden i 1803.
Utover på 1830 – tallet inspireres sveitserne av franskmennenes modell og etablerer en ny og mer liberal konstitusjon. I flere kantoner må styrende klasser gi seg. En ny grunnlov utformes, men polarisering mellom kantonene gjør at den aldri blir vedtatt. Urolighetene blusser opp igjen på 1840-tallet. I 1847 ender stridighetene i borgerkrig, senere mer kjent som Særforbundskrigen.
Borgerkrigen er kortvarig, den er over i løpet av 25 dager,. Luzern og de andre katolske konservative kantonene taper klart. I 1848 vedtas en ny sveitsisk grunnlov, der hovedtrekkene fortsatt er gjeldende idag. Grunnloven gir nok en gang kantonene omfattende selvstyre, og et nytt føderalt parlament opprettes etter modell av den amerikanske kongressen. Bern velges som ny nasjonal hovedstad, og kantonene samordner seg på viktige områder som posttjeneste, tollsatser og utenrikspolitikk.
Monumetet Løwendenkmal er laget av den danske kunstneren Bertel Thorvaldsen. Det ti meter lange og 6 meter høye kunstverket er hugget ut i sandstein. Under dyrets hode ligger flere våpen….skjold, lanse og sverd.
Historien går tilbake til august 1792. En avdeling med soldater fra Sveitsergarden er hyret som vakthold for den franske kongen Ludvig XVI. I Frankrike er det revolusjonstider, opprørere angriper kongens bosted, Tuileriepalasset. Kampene ender med at rundt tusen sveitsiske soldater må bøte med livet. Kongen og familien arresteres, kong Ludwig XVI blir senere dømt og henrettet i giljotinen. Løwendenkmal ble laget for å hedre de tapre sveitsiske soldatenes minne.
