av Luzern har et imponerende festningsverk. Det besto i utgangspunktet av to deler, en indre og en ytre ring av tårn og murer. I middelalderen omfattet festningsverket hele tretti tårn, tre overdekkede trebruer og flere solide steinmurer. Byggingen av den indre ringen startet trolig opp i etterkant av etableringen av byen på slutten av 1100-tallet. Deler av den første bymuren kan med sikkerhet dateres tilbake til tida rundt år 1230.
Det ytre murverket ble reist nord for byen på en høyde som lokalt omtales Musegg. Etableringen av denne delen av festningsverket foregikk vesentlig senere enn den indre delen, mest sannsynlig i andre halvdel av 1300-tallet. De første tårnene i Museggmuren kan tidfestes til første halvdel av 1400-tallet. Muren sto ferdig rundt 1440, det var da faktisk gått mer enn to generasjoner siden byggearbeidene startet opp. Museggmuren er idag 870 meter lang, noe kortere enn i middelalderen.
Muren ble bygget av mørtel og sandstein. Innbyggere bidro både med arbeidsinnsats og penger. Museggmuren var i utgangspunktet kun tre meter høy, men høyden ble hevet til ni meter på et senere tidspunkt. Tykkelsen varierer mellom 1,5-2 meter. Muren med de ni flotte festningstårnene troner idag allmektig på høyden i bakkant av byen. I middelalderen besto Musegg av ti tårn, alle skalltårn med åpen fasade på siden som vender inn mot byen. I dag er alle tårnene med unntak av Luegisland tettet igjen.
Mye av det gamle festningsverket er idag borte. Befolkningsveksten på 1800-tallet satte ny dagsorden – det ble behov for en skikkelig gjennomgang av sentrumsplanene. Bredere gater, nye krav til økt framkommelighet og et ønske om å kvitte seg med en del av «det gamle»……det var på tide «å pimpe opp» bybildet. I perioden 1830-1860 ble mer enn femten av tårnene og muren i den indre borgringen revet. Museggmuren og to av de flotte trebruene ble heldigvis reddet. Myndighetene vurderte faktisk også å fjerne Kapellbrücke. Bruene påvirket heldigvis ikke infrastrukturen, to av tre trebruer ble dermed bevart for ettertiden.
Turen langs muren starter nede ved elva Reuss. På elvebredden står det eneste runde tårnet i bymuren. Nölliturm er et av de siste tårnene som ble bygget, det sto ferdig i 1519. Byggingen av muren startet oppe på høyden. Etter at det midterste tårnet, Luegisland var oppført beveget byggearbeidene seg utover mot ytterkantene. Nölliturm befinner seg på den ene ytterkanten av den lange muren. Det 28 meter høye tårnet er stengt for publikum. For litt over hundre år siden ble det laget en tunnel gjennom Nölliturm. Biltrafikken kunne fra da av kjøre uhindret langs elva.
Det er kun et fåtall av tårnene som er åpne for turister. Männlitårnet er et av disse. Den vestre bymuren leder opp til det 33 meter høye middelaldertårnet. På toppen av tårnet har man en av de aller beste utsiktene i Luzern. Männlitårnet har tatt navn etter ridderfiguren som troner øverst på et de to tårnspirene. Figuren ble plassert der oppe på midten av 1400-tallet.
Luegisland er både det høyeste og det eldste av tårnene i den ytre bymuren. Det er et såkalt skalltårn med åpning på den siden som vender mot byen. Luegisland er 52,5 meter høyt, det ble bygget omkring år 1367. Med sin tidstypiske middelalderarkitektur er Luegisland fortsatt det best bevarte av tårnene på Musegghøyden. Det er kun tømmerhetta og trekonstruksjonen i taket som er blitt fornyet. Luegisland fungerte som utkikkstårn for byens brannvesen helt til 1768.
Det neste tårnet i rekka ble i gamle dager omtalt som Heuturm, da det i årevis fungerte som høylager. Etter hvert begynte byens befolkning også å lagre eksplosiver som krutt og ammunisjon på stedet. Et lynnedslag i 1701 sprengte den høyreiste bygningen i lufta. Flere menneskeliv gikk tapt. En ny tårnbygning ble raskt reist på samme sted. I 1768 flyttet brannvesenet vaktbasen fra Luegisland til den nyere og mer moderne utkikksposten. Det 44 meter høye tårnet tok fra da av navnet Wachtturm.
Zytturm er byens klokketårn. Det 31 meter høye tårnet ble bygget i 1403 med formål om å beskytte byen. I tillegg viser det store urverket som vender mot sentrum og innsjøen tiden. Urverket fra 1535 har store visere, og er derfor synlig på langt hold. Freskomaleriene på tårnveggen under klokka er malt i nyere tid. De siste årene har Zytturm fungert som vertskap for byens eget klokkemuseum.
