av Første dag her i Ottawa var både grå og litt kaldere enn tidligere i uka. Vi valgte derfor å ta oss en tur på Canadian Museum of history (Musée canadien de l’histoire). Museet har 1,2 millioner besøkende hvert år.
Museet har to utstillinger som er tilegnet det kanadiske urfolket. I tillegg har de ordinære utstillinger om Canada sin koloniale historie i tillegg til mye annet. Museet er reist på et sted hvor Algonquin-stammen tidligere oppholdt seg.
First Peoples Hall formidler de tradisjonelle kulturene til urfolk over hele Canada og hvordan europeisk kontakt og bosetting påvirket folket og deres kultur. Grand Hall har Nord-Amerikas mest omfattende utstilling av totempåler.
Nord-Amerikas opprinnelige innbyggere er inuiter i arktiske områder og indianere på resten av kontinentet. De innfødte indianerne omtales i dag som «First nation».
Man antar at den amerikanske urbefolkningen stammer fra paleo-indianere som vandret inn fra Asia via Beringstredet en gang mellom 12 000 og 30 000 år siden.
Da de første europeerne ankom Nord-Amerika møtte de innfødte mennesker. De kalte dem indianere. Nord-Amerikas opprinnelige befolkning var langt fra noen ensartet gruppe.
Folkeslagene som bosatte områdene ved de store sjøene og i New England var delt inn i to språkgrupper, irokesisk og algonquin. Irokeserne og algonquin var selvstendige nasjoner.
Krig og krigføring mellom ulike urfolksstammer var normalen. De konkurrerte om posisjon og ressurser.
De forsøkte å innrette seg mest mulig fordelaktig i relasjon til hverandre og til europeerne.
Irokeserne var fastboende åkerbrukere som ved siden av maisdyrking drev med jakt, fiske og fangst.
Irokeserne levde i langhus som var dekket med bark fra almetrær. Landsbyene var omkranset av høye tregjerder.
Fem (etter hvert seks) irokesiske stammer var forenet i en konføderasjon. Mohawk er trolig den mest kjente av disse stammene.
Huron, også kjent som wyandot var et irokesisktalende urfolk som ikke tilhørte irokeserkonføderasjonen. Irokeserne knyttet seg etter hvert opp mot britene.
Algonquin var i utgangspunktet jegere, fiskere og sankere. Noen av dem dyrket også jorda.
Algonquinindianerne hadde nære bånd til franskmennene. Særlig gjennom pelshandel, men det forekom også blandede ekteskap.
Miꞌkmaqs er en av de mest kjente algoquinstammene i de østlige områdene av Canada.
Kontakten med europeerne kom til å endre den innfødte livsstilen for alltid.
Et stort antall indianere døde av sykdommene som europeerne brakte med seg til kontinentet.
De første århundrene etter oppdagelsen av det nordamerikanske kontinentet oppsto sterke økonomiske, religiøse og militære bånd mellom europeerne og de innfødte.
I underkant av 1,7 millioner (4,9 prosent) mennesker i Canada identifiserer seg i dag som «first nation».
Gruppene som tidligere gikk under navn som eskimo og indianer kalles nå inuit og native people. Mestiser, blanding av indianer og hvit tilhører også urfolksgruppen.
I likhet med urfolk i andre deler av verden opplevde canadiske urfolksgrupper overgrep og undertrykkelse fra storsamfunnet.
Det siste har det blitt avdekket en rekke saker knyttet til flere av Canadas mange internatskoler.
Urfolksgruppene har i årevis hevdet at det på disse skolene ble drevet systematisk overgrep mot barn.
I løpet av en periode på hundre år ble mer enn 150.000 urfolksbarn internert ved slike skoler.
I 2021 fant levninger av 751 skolebarn i umerkede graver ved den nedlagte skolen Marieval Indian Residential School i delstaten Saskatchewan.
Noen uker tidligere ble levningene av mer enn 200 mennesker funnet ved en skole i British Colombia.
Skolene ble drevet av den katolske kirken.
Kilder:
Store norske leksikon, Wikipedia, Canadian Museum of history
www.aftenposten.no/verden/i/56ALJ1/grusomt-funn-av-levninger-ved-internatskole-i-canada
