november 25, 2024

Den store katastrofen

Om morgenen 6. desember 1917 kolliderte det franske lasteskipet Mont-Blanc med det norske fartøyet Imo i havnebassenget i Halifax. Eksplosjonen utraderte et helt nabolag i Halifax og tok livet av nesten 2000 mennesker.

Byene Dartmouth og Halifax ligger på hver sin side av havnebassenget i Halifax. Dartmouth i øst og Halifax i vest. Under første verdenskrig spilte den indre havnen i Halifax en viktig rolle som samlingssted for skipskonvoier som krysset Atlanterhavet fra Europa til Nord-Amerika.

Minnesmerke for katastrofen

Mont-Blanc var hyret inn av den franske regjeringen for å frakte last fra New York til Bordeaux i Frankrike. Fartøyet som ankom Halifax fra New York om ettermiddagen 5. desember var fullastet med TNT, pikrinsyre, benzol og våpenbomull. Skip med farlig last ble vanligvis ikke sluppet inn i havnen. Trusselen fra tyske ubåter hadde ført til at regelverket nå var endret.

Det norske skipet Imo var på vei fra Nederland til New York for å hente hjelpeforsyninger til Belgia. Skipet var ankommet Halifax 3. desember, og skulle på eksplosjonstidspunktet ha vært til sjøs igjen.

Plakett fra Bell-tower
Historien om eksplosjonen fortelles

En forsinket leveranse av brennstoff utsatte skipets avgang. Ubåtnettet som beskytte havnen nattestid var allerede blitt senket før Imo klarte å komme seg av sted. Det skulle bli skjebnesvangert.

Om morgenen 6. desember kolliderte de to skipene. På vei ut gjennom det trange sundet Narrow’s kjørte Imo inn i siden på Mont-Blanc. Skaden var i utgangspunktet ikke alvorlige, men tønner med benzol veltet. Gnister fra kollisjonen antente benzoldampen. Etter tjue minutter gikk Mont-Blanc i lufta.

Trykkbølgen som oppsto utslettet alle naturlige og menneskeskapte strukturer innenfor en radius på 800 meter. Fragmenter fra Mont-Blanc ble spredd utover et flere kilometer stort område.

En 18 meter høy bølge utslettet et indianersamfunn med tilhold nær elvebredden. Fraktskipet Imo ble kastet på land av tsunamien.

Halifax Explosion Memorial Bells ble bygget i 1985. Klokkene ble flyttet fra en nærliggende kirke til en stor betongskulptur på Fort Needham memorial park. Monumentet vender seg mot «ground zero»-området av eksplosjonen. Klokketårnet er åsted for en årlig minneseremoni. Den finner sted hver 6. desember.
Fort Needham memorial park, Halifax

Om lag 2000 mennesker døde, og mer enn 9000 ble skadet. 1630 hjem ble ødelagt. Ytterligere 12 000 bygninger ble skadet. Tusenvis av mennesker ble hjemløse.

Brannen og den påfølgende eksplosjonen utløste en energimengde tilsvarende 2600 tonn TNT. Eksplosjonen var den største menneskeskapte eksplosjonen til da. I årene etterpå ble Halifax-eksplosjonen brukt som standard for alle store eksplosjoner. Halifax-eksplosjonen var om lag sju ganger svakere enn atombomben som ble sluppet i Hiroshima.

Hjelpearbeidet kom raskt i gang. Redningstog med nødhjelpsutstyr og hjelpearbeidere ankom fra andre steder på Nova Scotia, New Brunswick, det sentrale Canada og USA.

De lokale sykehusene ble raskt fylt opp. Hjemløse mennesker ble innlosjert i midlertidige tilfluktsrom.  

Den første rettslige etterforskningen la ansvaret for katastrofen på kaptein og styrmann på Mont-Blanc. Senere rettsaker fastslo at begge fartøyene måtte ta sin del av skylden. Den norske styrmannen, John Johansen var på et stadium i etterforskningen mistenkt for å være tysk spion. Mistanken ble senere avkreftet. Ingen av partene ble noen gang dømt for å ha utløste katastrofen.

Fellesgrav for ofrene fra Halifaxeksplosjonen på Fairview Lawn Cementery

Kilde: Wikipedia