av Årets konfirmasjonstur og ferie går til Canada. Nærmere bestemt til den østlige delen av det enorme landet. Canada er kjent som hockeyen og lønnesirupens hjemland. Det er verdens nest største land. Den kanadiske kyststripen regnes som verdens lengste.
Fra øst til vest brer landet seg ut over seks tidssoner. I nord har Canada enorme arktiske og subarktiske territorier preget av tundra. Canada har en viktig strategisk global beliggenhet. Mange internasjonale flyvninger følger storsirkelrutene som passerer over kanadisk territorium på veien fra Europa til det nordamerikanske kontinentet.
Geografien og bosetningen har gitt landet et sterkt regionalt preg. Landet er inndelt i 10 provinser og 3 nordlige territorier (Yukon, Northwest og Nunavut).
Seks av provinsene ligger i øst. Hvis alt går som planlagt skal vi innom fem av disse. De folkerike provinsene Quebec og Ontario omtales ofte som Sentral-Canada. Nova Scotia, New Brunswick og Prince Edwards Island kalles med et fellesord for de marine provinsene.
Når Newfoundland og Labrador legges til de marine provinsene kalles området for Atlanterhavsprovinsene. Lenger vest finner vi de tre prærieprovinsene Manitoba, Saskatchewan og Alberta. Helt i vest, mot Stillehavet ligger British Colombia.
Canada grenser til Polhavet i nord og Grønland i nordøst. I sør deler det grense med 12 amerikanske stater. Landet har tusenvis av øyer.15 prosent av verdens ferskvann befinner seg i innsjøer og våtmarker på kanadisk territorium. De store sjøene, verdens største ferskvannsbasseng, utgjør deler av fellesgrensen mot USA.
75 prosent av det kanadiske landarealet dreneres av elver som strømmer mot og tømmer seg i Hudson Bay og James Bay i nord. Den 4341 kilometer lange Mackenzie-elven er Canadas lengste elv.
St. Lawrence, er den største av elvene som ender opp i Atlanterhavet. Dreneringsbassenget til St. Lawrenceelva inkluderer de store innsjøene Erie, Huron og Ontario. Via St. Lawrenceelva og de store sjøene er det mulig å seile nesten 3800 kilometer innover på kontinentet.
Canada har 38 millioner innbyggere, og utgjør med det kun en prosent av verdens befolkning. 90 prosent av den kanadiske befolkningen bor på en smal stripe langs den amerikansk-kanadiske grensen. Dette område utgjør kun 10 prosent av totalarealet.
Da europeerne begynte å bosette seg på kanadisk jord på 1500-tallet bodde det anslagsvis 200 000 First Nations-folk (indianere) og inuitter i landet. De neste 200 årene gikk urbefolkningen sterkt tilbake som en effekt av europeernes territorielle inngrep og de sykdommene som nybyggerne brakte med seg. I dag regner om lag en million mennesker seg som First Nations-folk, métis eller inuit.
Den kanadiske befolkningen utgjør i dag en herlig blanding av ulike nasjonale og kulturelle grupper. Da landets første folketelling ble gjennomført i 1871 hadde om lag halvparten av befolkningen britiske aner, og nesten en tredjedel var av fransk herkomst. I dag utgjør disse to nasjonsgruppene omtrent en fjerdedel hver.
Canada har historisk sett mottatt mange innvandrere fra USA. Det gjaldt særlig under og i etterkant av den amerikanske revolusjonen (1775–83). Amerikanske kolonister, gjerne kalt lojalister fordi de var lojale til den britiske kronen, slo seg den gang ned i de maritime provinsene og de sørlige delene av Quebec og Ontario.
Fra gammelt av var Canada en perifer råvareprodusent i et verdensomspennende kapitalistisk system. De tidligste bosetningene var avhengig av å utnytte og eksportere landets enorme naturressurser. Eksport av fisk, pelsverk, korn og tømmer var i hundrevis av år av stor betydning for den økonomiske utviklingen i landet.
I løpet av 1900-tallet overtok industri og tjenesteytende næringer for råvareeksporten. I dag står landbruket og gruvedriften for mindre enn fem prosent av Canadas samlede arbeidsstyrke. I en årrekke beskyttet myndighetene i Canada egne industribedrifter med å sette beskyttelsestoll på importerte industrivarer. Mange amerikanske firmaer etablerte derfor egne fabrikker i Canada med mål om å forsyne det kanadiske markedet.
Kilde: Encyclopedia Britannica
