av Father Le Loutre’s War (Anglo-Mi’kmaq War) var en konflikt og en rekke krigshandlinger som fant sted på Nova Scotia og andre steder i Acadia i perioden 1749–1755.
Rundt 1750 bestemte britiske myndigheter at de ønsket å bosette et stort antall britiske protestanter i regionen. Byen Halifax, grunnlagt i 1749, ble nå øyas hovedstad.
Britene bosatte nesten 3300 mennesker i Halifax, Dartmouth og nærliggende steder som Lunenburg og Lawrencetown. Storbritannia overtok samtidig den militære kontrollen over området som i dag utgjør Nova Scotia og New Brunswick.
Ved krigsutbruddet bodde det om lag 2500 Mi’kmaq-indianere og 12.000 akadiere i regionen. Britene brøt raskt avtalene de tidligere hadde undertegnet med indianerne.
Området som i dag bærer navnet Windsor het rundt år 1750 Piziquid. Her bodde det om lag 1800 akadiske innbyggere. Piziquid var en av fire store akadiske bosetninger i området. Mange Mi’kmaq-indianere var også bosatt i området.
Begge de «innfødte» gruppene vurderte de nye kolonistene som en trussel. Den katolske misjonæren Jean-Louis Le Loutre kom til å lede Mi’kmaq-indianere og en milits av akadiere i en geriljalignende krig mot nybyggerne fra New England og de britiske styrkene.
Et tjuetalls kamper, raid, trefninger fant sted i løpet av de seks krigsårene. Britene økte den militære tilstedeværelsen og bygget flere nye fort i området. Piziquid (dagens Windsor) fikk Fort Edward og Grand Pré fikk sitt Fort Vieux Logis.
I den store akadiske bosetningen i New Brunswick, Chignecto var Fort Beauséjour allerede på plass. Mange av indianerangrepene var rettet mot de britiskdominerte områdene rundt Halifax og Dartmouth. I hovedstaden bygget britene det aller første Halifax-citadellet.
Fader Le Loutre forsøkte å hindre at kolonister fra New England skulle bosette områdene som i dag heter New Brunswick og Nova Scotia. Krigen endte i 1755 med slaget ved Fort Beauséjour.
Mi’kmaq-indianerne, akadierne og franskmennene ble den tapende parten. Krigen førte til at et stort antall akadiere forlot Nova Scotia til fordel for Prince Edward Island og Cape Breton Island som fortsatt var en del av Ny-Frankrike.
Fort Edward hadde en sentral rolle i forbindelse med deportasjonen av den akadiske befolkningen fra 1755. Fortet ble et knutepunkt i deportasjonen av akadiske familier fra Piziquid-området. Tidlig på 1760-tallet var mer enn 70 akadiske familier internert på Fort Edward.
Fortet hadde også viktige oppgaver under den amerikanske revolusjonen (1775-83) og den britisk-amerikanske krigen i 1815. Senere fungerte den delvis som treningsfelt for kanadisk militære tropper.
Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia, Parks of Canada
