mai 18, 2024

Father Le Loutre og Fort Edward

Father Le Loutre’s War (Anglo-Mi’kmaq War) var en konflikt og en rekke krigshandlinger som fant sted på Nova Scotia og andre steder i Acadia i perioden 1749–1755.

Rundt 1750 bestemte britiske myndigheter at de ønsket å bosette et stort antall britiske protestanter i regionen. Byen Halifax, grunnlagt i 1749, ble nå øyas hovedstad.

Britene bosatte nesten 3300 mennesker i Halifax, Dartmouth og nærliggende steder som Lunenburg og Lawrencetown. Storbritannia overtok samtidig den militære kontrollen over området som i dag utgjør Nova Scotia og New Brunswick.

Fort Edward eksisterer fortsatt i form av et gammelt blokkhus i tre. Fort Edward var et av flere fort som ble reist på Nova Scotia på midten av 1700-tallet. I dag er mange av fortene borte. Militærfortets oppgave var å verne om nybyggerne og de britiske interessene
Major Charles Lawrence, mannen bak den akadiske deportasjonen sørget også for byggingen av Fort Edward. Fortet hadde i tillegg til blokkhuset soldatbrakker, kruttmagasin og lager for proviant. I tillegg to bygninger som huset offiserene på stedet. Fort Edward skulle sikre ruten mellom den gamle (Annapolis Royal) og den nye hovedstaden (Halifax). En troppestyrke besatte fortet fram til omkring 1850

Ved krigsutbruddet bodde det om lag 2500 Mi’kmaq-indianere og 12.000 akadiere i regionen. Britene brøt raskt avtalene de tidligere hadde undertegnet med indianerne.

Området som i dag bærer navnet Windsor het rundt år 1750 Piziquid. Her bodde det om lag 1800 akadiske innbyggere. Piziquid var en av fire store akadiske bosetninger i området. Mange Mi’kmaq-indianere var også bosatt i området.

Begge de «innfødte» gruppene vurderte de nye kolonistene som en trussel. Den katolske misjonæren Jean-Louis Le Loutre kom til å lede Mi’kmaq-indianere og en milits av akadiere i en geriljalignende krig mot nybyggerne fra New England og de britiske styrkene.

Fortet lå på et stort og flatt område. Det var bastioner på alle sidene. Fortet var beskyttet av ei dyp grøft, jordvoller og et høyt tregjerde. Alle bygningene på området var laget av tre. I dag står kun blokkhuset igjen. Det ble bygget i 1750, og er Canada sitt eldste blokkhus. Fort Edward ble nasjonalt historisk sted i 1921
Gamle blokkhus ble bygget av lafta tømmer. I gamle dager hadde de tjukke tømmerveggene og tilstrekkelig styrke til å motstå ild fra datidens våpen. Blokkhuset på Fort Edward har to etasjer. Det fungerte som utkikspost. I veggen i den øverste etasjen var det skyteglugger. De fleste blokkhus var som regel tilknyttet et fort med kanonbatterier

Et tjuetalls kamper, raid, trefninger fant sted i løpet av de seks krigsårene. Britene økte den militære tilstedeværelsen og bygget flere nye fort i området. Piziquid (dagens Windsor) fikk Fort Edward og Grand Pré fikk sitt Fort Vieux Logis.

I den store akadiske bosetningen i New Brunswick, Chignecto var Fort Beauséjour allerede på plass. Mange av indianerangrepene var rettet mot de britiskdominerte områdene rundt Halifax og Dartmouth. I hovedstaden bygget britene det aller første Halifax-citadellet.

Fader Le Loutre forsøkte å hindre at kolonister fra New England skulle bosette områdene som i dag heter New Brunswick og Nova Scotia. Krigen endte i 1755 med slaget ved Fort Beauséjour.

Mi’kmaq-indianerne, akadierne og franskmennene ble den tapende parten. Krigen førte til at et stort antall akadiere forlot Nova Scotia til fordel for Prince Edward Island og Cape Breton Island som fortsatt var en del av Ny-Frankrike.

Fort Edward hadde en sentral rolle i forbindelse med deportasjonen av den akadiske befolkningen fra 1755. Fortet ble et knutepunkt i deportasjonen av akadiske familier fra Piziquid-området. Tidlig på 1760-tallet var mer enn 70 akadiske familier internert på Fort Edward.

Fortet hadde også viktige oppgaver under den amerikanske revolusjonen (1775-83) og den britisk-amerikanske krigen i 1815. Senere fungerte den delvis som treningsfelt for kanadisk militære tropper.

I den amerikanske forfatteren Edward S. Ellis guttebøker om Hjortefot (som mange av oss leste i barndommen) var blokkhusene alltid en sentral del av historiene. Her søkte soldater og nybyggere dekning mot indianerne. Dette var nok kun en del av sannheten. Fra Fort Edward drev britene handel med indianerne. Lokale handelsfolk byttet eksempelvis tepper og kokekar mot fisk og pelsverk av bever, oter og bisamrotte
Akadisk bosetningsmønster i dagens marine kanadiske provinser rundt år 1750. Fort Edward (britisk) ligger i Piziguit midt i bildet. Fort Anne (britisk) lå i den tidligere hovedstaden Annapolis Royal. Fort Beausejour (fransk) som senere skiftet navn til Fort Lawrence (britisk) ligger sammen med Fort Gaspareaux (fransk) i dagens New Brunswick. Fort Lunenburg (fransk) ligger på sørsiden av Cape Breton. Halifax, den nye hovedstaden, fikk sitt eget fort, et citadel (britisk)

Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia, Parks of Canada