Parc de la Tête d’or er en stor park i hjertet av Lyon. Parken ligger nordøst i byen, i det 6. arrondissementet. Tête d’or dekker et areal på 117 hektar.
Planleggingen av parken startet tidlig på 1800-tallet. Ulike steder ble vurdert før valget falt ned på dagens lokalitet.
Parken ble designet av de sveitsiske landskapsarkitektene Denis og Eugène Bühler. Parc de la Tête d’or ble åpnet i 1857.
Den ble da del av en mer omfattende urban transformasjonstrend som preget mange av de store europeiske byene på denne tiden.
Den sørøstlige inngangen. Parken ble inngjerdet i 1901. Den staselige smijernsporten bærer navnet Porte des enfants du Rhône (Porten til Rhônes barn). Porten har en bredde på 32 meter. Den midtre døren er 11 meter høy og veier 11 tonnStore og flotte trær i parkenKarusellområdet var stengt denne dagenTo kjente figurer i Lyon. Dukketeateret Guignol er en institusjon i gamlebyen. Teateret har en egen utendørsavdeling i Parc de la Tête d’orUtendørsteater til Guignol
Et utall av små veier og stier går på kryss og tvers gjennom parken. Midtpunktet er den 16 hektar store innsjøen Lac de la Tête d’or med flere øyer.
Parken omfatter ellers store gressplener, skogsområder med store flotte trær, flere rosehager, store veksthus med botanisk hage, dyrehage og velodrom.
Et lite «fjøs» hvor hjortedyrene i parken kan trekke seg tilbake og søke ly for vær og vindEn enslig pelikan sammen med en flokk flamingoBjørner ble holdt som attraksjon for parkens besøkende. Buret var på ingen måte en naturlig habitat for slike store og majestetiske skapninger. Etter som årene gikk og kunnskapen knyttet til dyrevelferd og dyrehagedyr utviklet seg ble innretninger som dette avviklet. Buret framstår som et minne om en svunnen tidI sjiraff-land. Innhengningen er tilpasset dyr med veldig lang hals. Et individ gresser til høyre i bildet
Dyreparken ble opprettet samtidig med parken. Den huser flere hundre dyr fra hele verden.
I 2006 åpnet parken en egen afrikansk avdeling med sjiraffer, antiloper, lemurer, krokodiller og løver i tillegg til andre dyr og en rekke ulike fuglearter.
Parkens drivhus utgjør en del av den botaniske hagen. Drivhusene har vært en viktig komponent siden parkens tidlige dager. Botanique de Lyon ble etablert i Croix-Rousse i perioden 1794-1804. I 1857 ble hagen og de 4000 plantene flyttet hit til den østlige delen av parken Tête d’or. De første drivhusene ble bygget i 1865Til minne om botaniker Bernard de Jussieu (1699-1777) fra Lyon. De Jussieu utviklet et klassifiseringssystem for planter basert på planteembryoets anatomiske karakterStaselig og ærverdig gammelt drivhusFrodig og grønt….et veldrevet og flott anleggStore trær og bunndekkende planter i tropiske omgivelser. CO2, lys og varme skaper ideelle vilkår for klodens aller viktigste prosess, fotosyntesenBananplanteMye grønt å se inne i drivhuset. Innimellom planter med flotte fargerTo – og firbeinte byboere trenger «grønne lunger»Et vakkert gammelt fuglehusVélodrome Georges-Préveral. Velodromen ble opprinnelig bygget av leire i 1894. Sykkelbanen var en gang et sentral plass for regionale og nasjonale sykkelkonkurranser. Den renoverte velodromen er i dag tilrettelagt for mange ulike oppgaver og bruksområderEn smalsporet skinnebane slyngers seg gjennom parkenParken viste seg fra sin beste side….Overbygget bru….vi nærmer oss utgangenDet enorme kongresskomplekset Cité Internationale de Lyon utgjør parkens vestlige grense. Cité Internationale ligger mellom elven Rhône og Tête d’or
av 
