av I det sørvestre hjørnet av Akropolis ligger nok et gudetempel. Bygningen som sto ferdig i 420 BC ble reist for å ære Athene Nike, den greske seiersgudinnen. Arkitekten Kallikrates som også hadde ansvaret for Parthenon sto bak byggingen av Nike-tempelet.
Arkeologiske spor tyder på at det allerede i mykensk tid foregikk religiøse ritualer ute på platåkanten. Et religiøst byggverk ble reist på stedet, men ødelagt under perserkrigene. Tretti år seinere satte athenerne i gang med byggingen av Nike-tempelet.
Tempel for Athene Nike er selvsagt laget i marmor. Bygningen er liten sammenliknet med de andre byggverkene oppe på høyden, og støttes opp av fire joniske søyler i for – og bakkant av bygget. Alle de åtte steinsøylene er såkalte monolitter, laget av et stykke stein. De to andre sidene i det 44 kvadratmeter store bygget har tette steinvegger. Nike-tempelet var dekorert med flotte friser med avbildning av guder, og scener fra de store krigsslagene mot perserne og spartanere.
Nike-tempelet fungerte som hjem for Athene Nike. I cellaen, selve hovedrommet sto en stor statue av den vingeløse gudinnen. Bygget var i likhet med Parthenon et sted der den vanlige athener ikke hadde adgang. Kun presteskapet hadde mulighet til å bevege seg innendørs. Et lite alter var plassert i forkant av bygget, her kunne de troende tilbe gudinnen, og kanskje få et glimt av henne mellom søylene.
Seiersgudinnen Nike ble regnet som byens høye beskytter. Femti-seksti år før byggestart av tempelet hadde athenerne beseiret perserne, og Nike ble regnet som hovedårsaken til dette. Nå tilba byens befolkning gudinnen i håp om seier i kampene mot spartanerne.
Det lille tempelet har en lang og brokete historie. På 400-tallet AD ble avgudsdyrkelse forbudt, og Nike-tempelet tatt i bruk som kristen kirke. På 1600-tallet ødela tyrkerne bygget, de trengte bygningsmaterialer til festningsverk oppe på Akropolishøyden. Restaurering har foregått etappevis helt siden begynnelsen på 1830-tallet, og i dag framstår Nike-tempelet som en liten arkitektonisk juvel ved siden av det store og massive inngangspartiet Propyleene.
