av På grunn av dårlig vær ble den to dager lange fagkonferansen flyttet fra Flolid til Skjerjehamn. På begynnelsen av 1900-tallet var Skjerjehamn en av de mer travle havnene på Vestlandet. Slik er det ikke lenger.
Det gamle handelsstedet er i dag eid og driftet av Firda Seafood. Firda Seafood driver flere konsesjoner for oppdrett av laks og ørret. I tillegg har bedriften lagt til rette for besøk i Skjerjehamn med gjestehavn, landhandel, kunstmuseum og muligheter for overnatting og bevertning. En høyreist statue av kong Olav V troner på en knaus like i nærheten av havnen.
Fagkonferansen favnet om verdier som folkestyre, tillit og fred. Arrangementskomiteen hadde hyret inn en rekke fremragende foredragsholdere til seminaret.
Jørn Øyrehagen Sunde er rettshistoriker, ansatt ved Nasjonalbiblioteket og Universitetet i Oslo. Sunde forsker blant annet på Landslova, og er nok den som ved siden av Magnus Lagabøte har mest kunnskap om dette lovverket.
«Landslova av 1274 var radikal for sin tid. Den var ei av fire fungerende lovbøker i Europa i middelalderen. Landslova skapte holdninger, forventninger, tillit og maktbalanse i samfunnet. Landslova la premissene for framveksten av ei norsk sentralmakt og en senere norsk stat.
Ved å favne bredt i samfunnet sikret Landslova en felles hverdag for folk flest. Landslova påla menneskene plikter og rettigheter. Folk fikk med dette eierskap til lova, og tillit til systemet og hverandre. Landslova ga makt til ulike grupper i samfunnet og sørget for at disse gruppene måtte samhandle. Lova ble på det viset maktbegrensende og et hinder for egenberikelse og korrupsjon. På samme tid vernet Landslova også om kvinnene og de fattiges rettigheter».
Berit Reiss-Andersen er advokat med møterett i høyesterett. Hun beklaget sterkt at hun ikke hadde leste Landslova før i 2023. Reiss-Andersen ledet i en årrekke den norske nobelkomiteen som hvert år deler ut fredsprisen.
«Reiss-Andersen trakk fram hvordan Landslova synliggjorde konturene av en framvoksende norsk rettsstat. Landslova bidro til å forme oss som nasjon, og den ble «selve limet» i et framvoksende samfunnssystem. Landslova tok dette viktige sitatet med seg fra Frostatingslova. «Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes».
Styringsmekanismen i en rettsstat er lovverket. Det motsatte er vilkårligheten. Lovene må være av en viss kvalitet. De må vedtas og gjøres kjent før anvendelse. Lovene må være objektive, uhildet og kunne skille mellom sant og usant. Magnus Lagabøte la krigene til side for å konsentrere seg om lovverket. Lagabøte var opptatt av å skape noe som både var tydelig og tillitsskapende.
Reiss-Andersen pekte ellers på at de samfunnene som i dag er under press og hvor demokratiet ser ut til å forvitre er kjennetegnet av angrep på domstolene og sannhetsvitnene (journalistene)».
Eva Joly hadde tatt turen til Skjerjehamn fra Frankrike. Joly er en norskfødt fransk jurist og forhørsdommer som har viet livet sitt til kampen mot økonomisk kriminalitet og korrupsjon. Joly stilte som kandidat til presidentvalget i Frankrike i 2012. I 2002 ble Joly kåret til Årets europeer av tidsskriftet Readers Digest.
«Joly tok utgangspunkt i boka «Det blåøyde riket» som hun har skrevet sammen med Nina Witoszek. Boka handler om penger, makt og annerkjennelse. Om staten som trenger penger, og om de multinasjonale selskapene og de aller rikeste som ikke er villige til å bidra til fellesskapet.
Franske politikere har svært lav tillit i egen befolkningen. I Norge er dette annerledes. Joly trakk fram at en for høy samfunnsmessig tillit lett vil kunne bidra til å gjøre oss naive og sløve. Med flere eksempler synligjorde Joly at nordmenns utstrakte tillit til egne myndigheter og de statlige institusjonene lett vil kunne legge til rette for korrupsjon, maktmisbruk og nasjonale sikkerhetstrusler».
Cecilie Hellestveit er en er norsk jurist og samfunnsviter med utdanning fra juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Hellestveit har doktorgrad i krigens folkerett. Hun har vært tilknyttet en rekke forskingsinstitusjoner i inn-og utland.
«Hellestveit tok for seg opptakten til dagens turbulente situasjon. Den kalde krigen ble avsluttet i 1990, og etterfulgt av to tiår med reell fred. En diplomatisk storhetstid ble fulgt opp av en rekke internasjonale konvensjoner.
Den tid er nå forbi. Vi kommer ikke dit igjen med det første. Bildet er blitt vesentlig mer komplekst og uoversiktlig. De siste femten årene har verden gått fra syv til sytti væpnede konflikter. Menneskeheten er på vei inn i en ny ære preget av voldsom migrasjon, klimakrise, økologisk degenerasjon og krig. Hellestveit trakk fram de største truslene. Den allerede nevnte klimakrisen, militariseringen av verdensrommet, ukontrollert digitalisering og teknologiutviklingen. Alle er de trusler uten noen form for territoriell avgrensning.
Konklusjonen på foredraget var at verden så absolutt er avhengig av et sterkt lovverk og en enda sterkere folkerett. Våpen er neppe rett vei til varig fred. Kloden har aldri hatt et større behov for en velfungerende fredsbevegelsen».
Hanne Sophie Greve jobber i dag som lagmann i Gulating lagmannsrett i Bergen. Hun har juridisk doktorgrad fra Universitetet i Bergen. I perioden 1998-2004 var hun dommer ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Greve har ved flere anledninger vært engasjert i internasjonalt kommisjonsarbeid i regi av FN-systemet.
«Mye av innlegget omhandlet det som nå skjer i Gaza. Det finnes bare to mulige utfall i Palestina-Israel-konflikten. Det hele må ende med en tostatsløsning. Alternativet er en stat, der begge folkegruppene har de samme rettighetene og med det behandles som likeverdige. En stat som strekker seg fra Jordanelva til Middelhavet.
Greve tok naturlig nok utgangspunkt i menneskerettighetene. Frihet fra frykt og nød. Du får ikke fred uten rettferdighet. Lagabøtes landslov var tidlig ute. Den skapte fred og med det et rettferdig samfunn. Greve tok også for seg betydningen av det å ha rett balansegang mellom juss og skjønn (rettferdighet, sannhet, nåde og fred).
Andre foredragsholdere på Gulatinget 2024 var Jostein Kobbeltvedt, Elisabeth Ivarsflaten, Leonora Onarheim Bergsjø, Dag Wollebæk, Ánde Somby, Marie Skeie, Mona Ringvej, Ingeborg Breines, Steinar Larsen, Irene Kinunda Afriyie og Line Khateeb.
Fagkonferansen ble ledet på svært så eminent vis av journalist og forfatter Hilde Sandvik
Kilder:
Sunde, Jørn Øyrehagen, Frostatingslova, www. snl.no
Nordby, Reginald og Dalen Marit, Eva Joly, www.snl.no
Finstad, Fredrik Bøckman, Hanne Sophie Greve, www.snl.no
www.intlaw.no/folk
