av På Rugsundøya i Bremanger kommune ligger et vel bevart handelsanlegg med historie tilbake til tidlig på 1600-tallet. I hundrevis av år har det trange sundet mellom fastlandet og øya i Rugsundet blitt nytta som transportkorridor for folk fra Nordfjordområdet på reise til og fra Bergen.
En lang reise som både skapte behov for overnatting, mat og drikke. Etter en periode preget av frihandel fikk handelsmenn fra Bergen med borgerbrev etter hvert kontroll over varehandelen i Rugsundet.
Handelsstedet var opprinnelig lokalisert på fastlandssiden. I 1666 flytter prosteenka Maren Bugge handel og gjestgiveri over til øya ute i sundet. Her ligger det den dag i dag takket være framsynt myndighetsvern, og solid restaureringsarbeid av nåværende eier. Rugsund gamle handelssted ble vernet av riksantikvaren så tidlig som i 1924.
I 1673 overtar Laurens Hansson Glad handelsrettighetene. Han drifter stedet til han dør tidlig på 1690-tallet. Enka Anne arver boet, og driver gjestgiveriet videre sammen med ny ektemann, Abraham Knudsson. Varehandelen ender imidlertid opp på nye hender.
Det er den danske skipperen Jørgen Larsson som i 1695 løser borgerbrev og overtar handelsvirksomheten på stedet. Det er ikke alt av Larssons sysler som tåler dagslys. I tillegg til vanlig handel driver skipper og kone med salg av brennevin, øl og tobakk. Nabo og gjestgiver Abraham Knutsson klager den ulovlige virksomheten inn for futen. Det ender med at Knudsson selv får hånd om retten til å drive handel og gjestgivervirksomhet i Rugsundet.
I 1728 starter den såkalte «Friis-epoken», en æra som skal vare i hele 160 år. Thomas Nielsson Friis kjøper stedet. Thomas Friis har tidligere drevet varehandel og øltapperi i Nordfjordeid.
I 1734 overdrar Thomas virksomheten til datteren Elisabeth og mannen Lars Flølo. Ektemann Lars er dessverre litt vel hard på flaska. Han går heller ikke av veien for et realt slagsmål. Uenighet om kårytelser fører etter hvert til at Lars kommer på kant med egen svigerfar. I 1744 selges Rugsund handelsstasjon på tvangsauksjon.
Til tross for dette forblir stedet i slektas eie. Elisabeths bror Thomas Thomasson Friis kjøper Rugsund i 1746. Gjennom en tidsepoke som går over flere generasjoner får Friis-familien også hånd om en flere andre jordeiendommer i området.
I 1819 overtar Maren Elida Friis og ektemannen Henrik Didrik Echoff eiendom og virksomhet. I deres tid som drivere skyter handelsvirksomheten skikkelig fart. Bygningsmassen utvides, nye hus kommer til. Stedet får oppbygning og utseende slik vi kjenner det fra i dag.
I 1860 får Rugsund handelsstasjon eget poståpneri. På samme tid blir det stoppested for dampskipene som betjener havnene i området. I andre halvdel av 1800-tallet får familien også tillatelse til salg og omsetning av brennevin. Bevilgningen trekkes tilbake i 1893.
Sønnen Henrik Friis overtar bruker i 1886. Han blir sistemann i rekken av Friis-er på Rugsundøya. I 1898 selger han Rugsund til Petter Christian Wiese. Wiese driver stedet til 1916 da stryningen Harald Skaar kjøper og overtar.
Samtidig med at Harald Skaar overtar virksomheten krever bygdefolket at dampskipsekspedisjon og poståpneri flyttes over til sørsida av Rugsundstraumen. De fleste i bygda er bosatt her.
Tap av dampskipanløp og postomsetning fører til at Skaar i stedet må satse på nye virksomheter som fiskemottak, sildesalteri, brislingkrydderi, notbøting, tranbrenning og trelasthandel.
Bygningsmassen er som sagt restaurert av stedets nåværende eier. Den lille butikken selger fortsatt varer, og det er mulig å besøke og overnatte i de gamle husene i Rugsund.
Rugsund handelssted nås enklest med båt. Tilreisende med bil fra Davik kan følge veien til brua over Rugsundet. Sving av til høyre rett før Skatestraum-tunnelen, og følg veien langs vannet til du ankommer det ærverdige gamle handelsstedet.
