Kinnekulle er et platåfjell kjent for særpreget geologi, rik kulturhistorie og en mangfoldige natur. Det ligger i Götene kommune i Västergötland, på sørøstsiden av Vänern, og reiser seg som en grønn øy over det omkringliggende slettelandskapet. Kinnekulle er et lett gjenkjennelig landemerke som blant annet er synlig fra Lidköping.
Åsdraget når opp til 306 meter over havet, og platåtoppen strekker seg omtrent 14 kilometer i lengden og 7 kilometer i bredden. Toppen er relativt flat, mens kantene faller bratt ned mot slettene.
Området er et populært mål for rekreasjon og friluftsliv, med utsiktspunkter mot Vänern, skogkledde lier og åpent kulturlandskap. Store deler av fjellet er vernet på grunn av sitt særegne natur- og kulturmiljø.
Geologisk er Kinnekulle et klassisk platåberg, bygget av lagvise sedimentære bergarter som hviler på en base av gneis. Lagdelingen er tydelig, med et hardt tak av diabas øverst og lag av sandstein og skifer under.
Bergartene på Kinnekulle ble avsatt for mellom 200 og 550 millioner år siden. Steinen har vært utnyttet siden middelalderen, først til tilhogd stein og brent kalk. Senere ble den også brukt i produksjon av skiferolje og sement.
På sørsiden av fjellet ligger Husaby, stedet der Sveriges første kristne konge, Olof Skötkonung, ifølge tradisjonen ble døpt i år 1008. I området finnes også et tjuetalls gallerigraver fra sen steinalder og tidlig bronsealder.
Den kalkrike berggrunn bidrar til at området har en uvanlig rik flora. Linné beskrev plantelivet her allerede på 1700-tallet, og Kinnekulle regnes fortsatt som et viktig botanisk referanseområde.
På 1700-tallet fantes det hundrevis av slike distansesteiner på Kinnekulle. Fem hundre står fortsatt langs veiene i området. Denne sto ikke på Kinnekulle, men i Broddetorp ved HornborgasjøenEn gammel meieribygning, Sannebo meieri fra 1871Helleristningsfeltet Flyhov ligger like øst for Husaby kirke og regnes som det største i Västergötland. Motivene er spredt over flere mindre områder, og omfatter nær fem hundre figurer. I 1899 oppdaget to unge gjetergutter helt tilfeldig en innhogd figur i fjellet. Risningen forestilte en mann med ei øks og et sverd. Formen på øksen gjorde det mulig å tidfeste motivet til bronsealderen. Et beskyttende lag av jord og vegetasjon hadde skjermet motivene mot vær, vind og menneskelig påvirkningHelleristningene skal være svært godt bevart. Vi kom litt for tidlig på året, og alle de flotte motivene var tildekket for vinteren. Området var godt tilrettelagt med egne ramper der man kunne bevege seg uten fare for å skade de gamle kunstverkeneLasses grotte er et menneskeskapt hulrom hugget inn i fjellet på Kinnekulle. I rundt 30 år på slutten av 1800‑tallet fungerte hulen som et enkelt, men funksjonelt hjem for jegeren Lasse Larsson og familien hansStedet vitner om fattigdommen og evnen til å ivareta eget liv i en tid da velferd og statlig omsorg ikke var en selvfølge. Hulen ligger høyt i terrenget og byr på flott utsikt utover landskapet. Bildet er fra en informasjonsplakat ved grottenMartorpsfallet er et lite fossefall på Kinnekulle. Vannføringen skal vissnok være størst tidlig på våren. Fossen var så lite imponerende at den ikke er verdt en presentasjon. Fjellformasjonene derimot var veldig spesielle. Området rundt fossen preges av rundt 9000 år gamle kalksteinsklipper og byr på flott utsikt over landskapet. Det kalkrike miljøet gjør stedet til en viktig biotop for blåveis og den sjeldne, lillafargede orkidéen Sankte Pers nycklar, på norsk kjent som skogmarihåndEn gammel og litt forfallen «stuga»Skälvum er en romansk kirke som ble trolig ble reist rundt år 1130. Kirken er omkranset av tykke steinmurerHembygdsgården i Västerplana ligger litt sørvest for Västerplana kirke. Tunet besto av flere gamle bygninger som var laget av treverk og kalksteinVästerplana kirke er en romansk steinkirke fra 1100‑tallet. Den ligger vakkert til oppe på Kinnekulle, med vid utsikt over landskapet nedenfor. Kirken var opprinnelig viet til Jomfru Maria, og rommer fortsatt en Mariaskulptur samt en trefigur av Johannes døperen, begge fra 1200‑tallet. De tykke murene er bygget av lokal kalkstein, slik mange middelalderkirker i området er. Den eldste kirken var orientert nord-sør, men på 1700‑tallet fikk den et større tilbygg i øst-vest-retningEt av de større husene ved hembygdsgården i VästerplanaPå Blomberg ligger en sjarmerende, gammel låve som i dag huser det lille bakeriet Café på Klostret. Her kan man ta en kaffe og nyte en ekte «svensk fika». De lokalbaserte godsakene spenner fra boller og kaker til ulike smaksatte brød. Den rustikke låven byr på en lun og innbydende atmosfæreSverige er et av få land i Vest-Europa som fortsatt har mange store løvtrær. Kinnekullebygdene hadde spesielt mange flotte og store eiketrærBlomberg er ei lita bygd lokalisert nær Vänern. Blomberg er også en av stoppestedene på Kinnekullebanen, jernbanestrekningen mellom Lidköping og Mariehavn. Blomberg er også hjemmehavn for Sigrid Storråde, en replika av det berømte norske Gokstadskipet Skigard og rødmalt «stuga» på BlombergEtter en god middag på Kinnekullegården restaurant tok vi fatt på den bratte oppstigningen til HögkullenPå Högkullen, Kinnekulles høyeste punkt, ble det i 1892 reist et 19 meter høyt utsiktstårn. Fra toppen av kollen, hele 306 meter over havet, kan man i klart vær se 8–9 mil i alle retninger. Her er det flott utsikt utover både Vänern og landskapet rundtRett ved tårnet ligger Dronningsteinen, en stor steinblokk med kongelige inskripsjoner. Dronningsteien ble reist i 1814 til ære for dronning Hedvig Elisabeth Charlotta. Hun var gift med kong Karl 13 av Sverige/Karl 2 av Norge Tradisjonen med royale signeringer på Högkullen strekker seg flere hundre år tilbake i tid. Den norsk-svenske kongen Carl Johan besøkte Kinnekulle i 1844Her har både konger og dronninger satt sine initialer under besøk, og tradisjonen ble videreført da kronprinsesse Victoria og prins Daniel signerte denne steinen i 2010Gustav 5 var konge i Sverige fra 1907-1950. Han satte navnetrekket sitt på denne steinen på Kinnekulle i 1910Området bærer også på et mer alvorlig minne. I august 1944 styrtet et fly med norske motstandsfolk nær tårnet. En minnebauta er satt opp på stedet for å hedre de omkomne og holde historien levende. De tre steinene på bunnen av monumentet symboliserer broderfolkene i Norge, Sverige og Danmark, de fire hjørnestolpene de som overlevde, de elleve stolpene som danner taket er tilegnet de som døde og femten flate steiner i de bærende hjørnestolpene skal være til minne om hele besetningen Flyet var britisk, og av typen Lockhead Lodestar 18. Det tok av fra flyplassen ved Bromma i Sverige og skulle fly tolv unge norske aspiranter til treningsleir i Scotland. Etter at det hadde tatt av kom flyet inn i et tett tåkebelte og styrtet her oppe på Högkullen. Elleve av de femten som var ombord omkom denne natten. Bildet er fra ei informasjonstavle på stedetDu opplever vidsyn og flott utsikt over områdene rundt Kinnekulle når du beveger deg nedover fra HögkullenSå kom vi over nok ei middelalderkirke. Österplana kirke ligger i området Korsgården og regnes som en av de eldste bygningene på Kinnekulle‑platået. Den er oppført i romansk stil og bygget av lokal kalkstein. Enger, stier og beitemark omkranser kirken og skaper et åpent og rolig kulturlandskap rundt det gamle kirkestedetNaturreservatet Österplana hed og vall. Kirka skimtes såvidt i bakgrunnenHellekis er et populært turmål for både hage- og historieinteresserte, og for alle som vil oppleve naturen på Kinnekulle. Her ligger Hellekis Säteri, en historisk herregård med røtter tilbake til 1300‑tallet. Dagens hovedbygning ble reist i 1791 og regnes som et av de fremste eksemplene på sengustaviansk herregårdsarkitektur i Västergötland. Den store parken rommer sjeldne trær i et klassisk komponert hageanlegg, blant annet tempeltrær, poppelmagnolia, kastanje og trompettrær. Her kan du følge hyggelige stier og beundre et hundretalls ulike stauder i velproporsjonerte rabatter. Den fargerike rosegården, med mange gamle rosesorter, ble anlagt i 1936. På området ligger også en restaurant og et gammelt drivhus som i dag fungerer som galleri for lokale kunstnereHellekis Säteri ble behørig omtalt da Carl von Linné besøkte området i 1746, særlig på grunn av de mange valnøttrærne som den gang preget eiendommen. I dag står bare et fåtall av dem igjenMunkängarna er et naturreservat og et populært utfluktsmål på KinnekulleDet kalkrike jordsmonnet bidrar til å skape en helt særegen flora. Om våren dekkes skogbunnen av hvite tepper av ramsløk, mens orkidéer og andre kalkelskende planter dukker opp senere på sommerenLandskapet veksler mellom enger, lysninger i skogen og tett løvskog, og de godt merkede stiene gjør det enkelt å utforske områdetNavnet Munkängarna går tilbake til middelalderen da engene var en del av jordgodset til Vadstena kloster. Jorda ble den gang drevet av folk som arbeidet for klosteret, og navnet «munkenes enger» har blitt stående som en del av landskapets historieStora Stenbrottet i Hällekis på Kinnekulle var i drift fra 1882 til 1978. I løpet av den nær hundre år lange driftsperioden ble det hentet ut rundt 25 millioner tonn kalkstein. Inngrepet etterlot dype spor i landskapet, og den 40 meter dype grøften omtales gjerne som Kinnekulle’s «Grand Canyon». Da produksjonen opphørte, fryktet man at grunnvannsstrømmene og vannforsyningen kunne bli påvirket. Det ble derfor anlagt en liten innsjø i bunnen av bruddet. Her settes det jevnlig ut regnbueørret, og fiske er tillatt med fiskekortUlike kvaliteter av stein ga ulike bruksområder. I middelalderen ble gråstein og kleberstein brukt som bygningsmateriale i kirker og klostre. Stein som ble brent, ga brent kalk, og når denne ble blandet med vann, fikk man lesket kalk som fungerte som mørtel og bindemiddel ved muring. I nyere tid ble store mengder kalkstein brukt i sementproduksjon. Steinmassene som ble hentet ut formet steinbruddet slik vi ser det i dag. Volumene var store, men utgjorde likevel bare én prosent av den totale kalksteinsforekomsten på KinnekulleBerggrunnen i området ble avsatt med en hastighet på bare én millimeter per tusen år, og det tok rundt 50 millioner år å bygge opp sjiktene i kalksteinslagene. De eldste bergartene er 550 millioner år gamle. Sjiktene av ortocerkalk varierer i både farge og kvalitet, og kalksteinen er rik på fossiler av blekksprut og krepsdyr. Fargene spenner fra grått via grågrønt til rødbrunt.Stora Stenbrottet er en imponerende severdighet. I 2024 ble området kåret av International Union of Geological Sciences (IUGS) til en av de hundre mest betydningsfulle geologiske lokalitetene i verden. Tverrsnittene i kalksteinslagene, fossilrikdommen og den enorme tidsdybden gjør området til et viktig sted for den vitenskapelige forståelsen av jordens tilblivelse og geologiske utvikling
av 
