Tranedans ved Hornborgasjön – nordmenn på tur

Hornborgasjön er en 28 kvadratkilometer stor innsjø i Skara kommune. Den får tilførsel av vann fra elvene Hornborgaån, Bjurumskanalen og Härlingstorpskanalen, mens vannet renner ut gjennom elva Flian. Innsjøen regnes som et av Sveriges viktigste våtmarksområder, og den og landskapet rundt den har vært vernet som naturreservat siden 1999.

Området er fruktbart, med god jord og rikelige vannressurser, og har vært bebodd siden steinalderen. De første byene vokste fram her for rundt 2000 år siden, og i middelalderen hentet både Varnhem og Gudhem kloster fisk fra Hornborgasjön.

Tidlig på 1800‑tallet fikk man ideen om å senke vannstanden i Hornborgasjön for å drenere jorden rundt innsjøen slik at den kunne dyrkes og gi økt matproduksjon. Etter den første forsenkningen i 1802 fulgte ytterligere fire senkninger av vannnivået fram til 1933.

Vannoverflaten ble redusert fra 28 km² til under 4 km², men i stedet for å gi mer dyrkbar mark grodde innsjøen igjen og utviklet seg til et sumpområde. Restaureringsarbeidet som startet på 1960‑tallet og ble fullført på 1990‑tallet, innebar at det opprinnelige utløpet ble åpnet og at en demning ble bygget for å regulere vannstanden.

I tillegg ble to tusen hektar med trær og siv ryddet, og man gjenopptok tradisjonene med dyrking av høy og beitedrift langs innsjøen. Sammen med stengingen av elleve kilometer med kanaler førte tiltakene til at sjøens gjennomsnittlige dybde på 1990‑tallet hadde steget med omtrent én meter. Største dybde i innsjøen er 1,5 meter.

Hornborgasjön er særlig kjent som et viktig stoppested for de store mengdene traner som passerer området hver vår og høst. Fra midten av mars til midten av april kan man ofte telle opp mot 20 000 traner på én dag, og i toppukene rundt månedsskifte når antallet sitt høydepunkt.

Tranene overvintrer i Spania, og tilbringer hekkesesongen i Skandinavia. Hornborgasjön er derfor et naturlig samlingspunkt under både vår-og høsttrekket. For å verne fuglelivet er det etablert to utkikksposter: Naturum Hornborgasjön i øst og Trandansen Naturum i sørvest.

Foruten tranene har innsjøen et rikt fugleliv med arter som dykkender, lappdykkere, vadefugler, svaner, meiser, sangere, gjess samt gress‑ og svømmeender, i tillegg til ørn. Til sammen er 54 ulike arter observert i og rundt Hornborgasjön.

Tranedansen er et av vårens mest spektakulære naturfenomener. Tranene samles ved Hornborgasjön for å spise, hvile og utføre sin karakteristiske dans. Med trompetlignende rop og synkrone bevegelser hopper, bukker og flakser de med vingene i et spill som både har sosial og kurtiserende funksjon. Opplevelsen er ofte særlig stemningsfull i morgengryet eller ved solnedgang, når disen legger seg over våtmarkene og lyset forsterker inntrykket av dansen.

En fullvoksen trane veier 4-7 kilo og kan ha et vingespenn på opptil to meter. Alle traner er egne personligheter. Noen ivrer for de beste danse-og reirstedene, mens andre tar det mer med ro. Tranene er monogame og danner par som varer livet ut.

På hodet har de et fjærløst, rødt felt som endrer størrelse etter stemningsleie. Når tranen blir opphisset eller engasjert, strømmer blod til området, og den røde flekken sveller og blir tydeligere.

Tranene utnytter de nordgående luftstrømmene når de seiler med vinden den siste etappen fra Rügen i Nord‑Tyskland til Hornborgasjön, en strekning på rundt 430 kilometer. Under gode forhold tar turen kun en dag, og de kan på det meste nå opp i hastigheter på 70–80 kilometer i timen. Denne kombinasjonen av medvind og glideflukt gjør at de kan tilbakelegge distansen effektivt og med relativt lavt energiforbruk.

Tranene er altetere og har et variert kosthold som tilpasses både årstid og tilgjengelighet. De foretrekker fisk og insekter, men kan også spise frosker, egg og fugleunger hvis mattilgangen er knapp. Ved Hornborgasjön får de i tillegg tilskudd av bygg og potetrester.

Ringmerking har vist at det er de samme tranene som vender tilbake til Hornborgasjön år etter år. Den eldste registrerte fuglen var 27 år gammel. De daglige tellingene begynner når tranene i skumringen forlater fôringsplassen ved Trandansen og flyr innover området for å finne nattely. Tellerekorden ble satt 3. april 2019, da hele 27 300 individer ble registrert ved innsjøen.