I dag gikk turen videre til Hiroshima. Vi reiste med shinkansen fra Shin-Kobe til Hiroshima, en behagelig tur på litt over halvannen time.
De fleste er kjent med historien om Hiroshima. Krigen i Europa var over i mai 1945, men Japan nektet å kapitulere. Som en siste utvei besluttet president Truman å ta i bruk et nytt våpen, atombomben.
Den 6. og 9. august 1945 ble bombene sluppet. Den første over Hiroshima, og den andre over havnebyen Nagasaki litt lenger vest i landet. Den 15. august valgte Japan å overgi seg.
Lidelsene var enorme. De mest troverdige anslagene knyttet til tap av liv i begge byene (innen utgangen av 1945) ligger et sted mellom 150 000 og 250 000 døde.
Mange av de som overlevde selve bombingen ble rammet av alvorlige skader. Først akutt strålesyke i ukene etter bombingen, deretter stråleskader som utviklet seg over tid.
På lengre sikt økt risiko for leukemi og andre former for kreft. Antallet tilfeller av leukemi tiltok markant om lag fem år etter bombingen og nådde en topp en gang på 1950‑tallet.
Det er egne stasjoner for shinkansen i de store byene. I Kobe finnes for eksempel både Kobe Station (ordinære tog) og Shin-Kobe som er stasjonen som shinkansen trafikkererDa ble vi ønsket velkommen til Hiroshima. Bilprodusenten Mazda har hovedbasen sin her, mens Toyota holder til ved Nagoya, litt øst for OsakaBagasjen er satt til oppbevering på hotellet, og vi har tatt beina fatt for å besøke Peace Memorial Park i HiroshimaDen lille jenta med lammet ønsket oss velkommen til parken. Hiroshima Peace Memorial Parker et sterkt symbol på fred, håp og menneskelig motstandskraft. Parken ligger i hjertet av Hiroshima og fungerer som et minnesmerke over ofrene og en påminnelse om konsekvensene av krigEt stort område ved inngangen hadde overdekning for å beskytte mot sola og varmen. Dette er muligens tiltenkt et større kommende arrangement. Den 6.august er det 81 år siden bomben ble sluppet, og dette skal helt sikkert markeres. Fra dette stedet ser vi rett på Fredsmonumentet, den evige flammen og atombombekuppelenAtombombekuppelen (Genbaku Dome) er mest sannsynlig et av verdens mest betydningsfulle fredssymboler. Bygningen var opprinnelig et industripromoteringssenter, men ble stående som en ruin etter at atombomben eksploderte nesten rett over den. I dag står den slik den sto rett etter angrepet. Bygningen er blitt et sterkt minnesmerke over alle livene som gikk tapt og en sterk advarsel til kommende generasjoner. Den ikoniske silhuetten minner oss om hvor sårbare vi egentlig er, og om betydningen av fredBarnas fredsmonument er et rørende minnesmerke dedikert til alle barna som mistet livet som følge av atombomben i 1945. Monumentet ble inspirert av Sadako Sasaki, en ung jente som brettet tusen papirtraner i håp om å bli frisk etter stråleskader. Hennes historie ble et symbol på barns håp og fredens kraft. På toppen av monumentet står en statue av Sadako som holder en trane høyt over hodet. Rundt monumentet henger fargerike papirtraner som er sendt hit fra hele verden. Stedet minner besøkende om viktigheten av fred for å beskytte kommende generasjoner Alle som besøker minneparken har muligheten til å «slå et slag for verdensfreden»Et par kneler foran fredsmonumentet. Det var også mulig å donere noen mynter her hvis du ønsket å gjøre det. Fra det ikoniske fredsmonumentet ser man over til flammen og atombombekuppelenHiroshima Peace Memorial Museum er et av verdens viktigste museer for formidling av fred og konsekvensene av atomvåpen. Museet ligger i Peace Memorial Park og dokumenterer hendelsene før, under og etter atombomben som rammet Hiroshima. Utstillingene viser personlige eiendeler, fotografier, vitnesbyrd og ulike modeller som til sammen gir kunnskap om menneskene som ble rammet. Målet med museet er ikke bare å formidle historien, men å skape forståelse og engasjement for en verden uten atomvåpen. På bildet ser vi Hiroshima slik byen så ut før ødeleggelseneDet var det amerikanske bombeflyet Enola Gay som droppet bomben «Litle boy» over Hiroshima. Bomben eksplodert om lag 600 meter over bakkenEnergien som ble frigjort spredte seg til alle kanter. Tryykkbølgene og den intense varmen ødela nesten 92 prosent av de 76 000 bygningene i Hiroshima. Ved utgangen av desember 1945 var omtrent 140 000 mennesker dødeAtombombekuppelenDette bildet ble tatt av en fotograf på Miyuki-brua. Brua var full av mennesker med omfattende brannskader. «Håret deres var svidd bort. Hodene, armene, ryggen og beina var kraftig forbrent. Blemmer hadde sprukket, og brent hud hang fra kroppene som lange løse filler. Det var et helvete på jord»Mann med brannskader over hele kroppen. Bildet er fra 7.august 1945Strålingen har ført til at denne soldaten har fått blødninger fra tungaAtombombens effekt på «døde ting»Det hele startet som et kappløp. Tyskland utforsket muligheten for et kjernefysisk våpen allerede på 1930‑tallet, og snart fulgte både Sovjetunionen, Storbritannia, Frankrike og USA etter. I august 1939 sendte Albert Einstein dette brevet til president Roosevelt for å varsle ham om hva som var i ferd med å skjeAllerede i desember 1938 oppdaget tyske forskere det vi i dag kjenner som kjernefysisk fisjon. Når denne prosessen iverksettes i et anriket radioaktivt materiale frigjøres enorme mengder energi. Tyskerne anså dette som et godt utgangspunkt for et våpen. Otto Hahn var den som oppdaget kjernefysisk fisjon, mens Lise Meitner utviklet den teoretiske forklaringen bak prosessenI juni 1941 konkluderte den britiske MAUD‑komiteen med at det var mulig å bygge en atombombe. Da analysen ble lagt fram for president Roosevelt bevilget han midler til utviklingen av et slikt våpen. Samme høst anslo amerikanske forskere at en bombe kunne være klar innen 3–4 år. I juni 1942 startet fullskalaproduksjonen av anriket uran og plutonium. Amerikanerne ga det topphemmelige prosjektet navnet «Manhattan». Målet deres var å masseprodusere atomvåpen. Bildet viser et urananrikingsanlegg i Tennessee, ett av 37 slike anlegg i USA på 1940‑talletDe tre seierherrene fra andre verdenskrig, Churchill, Roosevelt og Stalin, møttes i Jalta på Krim i februar 1945. Roosevelt døde to måneder senere, og det ble derfor hans etterfølger, president Truman som til slutt tok beslutningen om å slippe atombombene over Japan. Potsdam‑konferansen i juli 1945 samlet de allierte lederne for å forme Europas fremtid etter krigen. Her diskuterte de også bruken av den nye atombomben. Truman informerte Stalin om at USA hadde utviklet et «meget kraftig nytt våpen». Allerede 25. juli 1945 besluttet amerikanerne at dette våpenet skulle brukes mot en av byene Hiroshima, Niigaita, Kokura eller Nagasaki i Japan. Vi vet nå hvordan det endte…Monumentet «Prayer» ble avdukket den 15.august 1960, på 15-årsdagen for avslutningen av 2. verdenskrig. Monumentet er laget for å minnes alle de som har ofret livet for sitt land i ulke kriser og kriger. Monumentet er laget av Yoshizumi Yokoe og viser et ungt par som løfter et barn
av 
