av Trehundre år før Kolombus fant veien til Amerika holdt fem sterke karer på med å bygge ei trekirke i Heddal i Telemark. Kirka står idag på samme plass, 800 år seinere. Det mest imponerende i tillegg til det flotte byggverket er at kirka har vært en åndelig samlingsplass for kirkelyden i alle disse åra. Den er fortsatt i bruk hver uke.
Kirka i Heddal er ei stavkirke, forøvrig Norge’s største. I middelalderen var det mer enn 1000 slike kirke her i landet, idag er det kun 28 gjenværende stavkirker. Svartedauen og reformasjonen førte med seg nye behov, og mange stavkirker forsvant, de ble ombygd eller rett og slett revet. Alle stavkirkene er bygd i tre, noe som gjer at de lett blir flammenes rov ved brann. Stavkirka i Heddal står heldigvis fremdeles, og er et staselig og flott byggverk.
Flotte detaljer 
Dragehodet
I Heddalskirka er høyden er 26 meter, og lengden 20 meter. Den er bygd som ei trearma korskirke med kirkeskip, to sideskip, kor og tre tårn. Navnet stavkirke kommer av de bærende konstruksjonene i bygget er staver (stolper) som står på en bærende konstruksjon av sviller. Det er sagt om stavene i Heddalskirka at «så store trær som stavene i denne kirka er laget av, det finner man ikke lenger i norske skoger».
Alt byggemateriale er av tre 
De kraftige stavene
Undersøkelser på plassen tyder på at kirka er bygd på ruinene av minst ei annen eldre kirke. De indre delene av kirka er stort sett fra perioden etter 1536. Rundt 1850 var kirkebygget i elendig forfatning, omfattende restaurering fant derfor sted mellom 1849-51. I flere tilfeller ble opprinnelige kirkedeler fjernet uten at detaljer rundt disse ble dokumentert. Fra 1930 til 1955 ble kirka tilbakeført til antatt utforming fra middelalderen.
Til gamlepresten’s minne 
Gapestokken
Ved inngangen står en gapestokk av stein. Jenter som fikk barn utenfor ekteskap, og andre som fortjente å tuktes ble lenka fast til steinen. Her sto de til spott og spe, og kunne gjerne få ei spyttklyse av forbipasserende.
Eit vandresagn er knytta til kirka, det kalles «Finn – sagnet». Heddal stavkirke var valgkirke i forbindelse med Riksforsamlingen i 1814. Her ble første valgrunde til Riksforsamlingen gjennomført. Dette var forøvrig de første valgene som ble gjennomført i Norge.
Ved prestegården står ei statue av Olea Crøger (1801-1855), datter til soknepresten i Heddal, og den første store folkevise – og folkeminnesamleren her i landet. En kafe i prestegårdslåven er navnsatt med Olea’s navn for å ære hennens liv og virke.
