Gaustatoppen

I hjertet av Telemark, i de to innlandskommunene Hjartdal og Tinn finner vi Gaustatoppen. Gaustatoppen er fylkets høyeste fjelltopp, og rager med sine 1883 meter høyere enn noe annet fjell i området. Enkelte hevder at det er Norges vakreste fjell.

Det er en tidlig tirsdagsmorgen, vi har overnattet i telt på Bøen camping i Tuddal, og kjørt de 15 kilometerne opp til Stavsro. Været er foreløpig tilskyet, men værmelderne har meldt flotte forhold seinere på formiddagen. Vi er klare til å gi oss i kast med de 4,5 kilometerne opp til toppen.

Stavsro ligger på 1100 meters høyde, det er dermed en stigning på nesten 800 meter opp til toppen. Parkeringsplassen er i ferd med å fylles opp. Det er mange som har ferie, og som ønsker å gå samme tur som oss.

Gaustatoppen er flere hundre meter høyere enn fjellene rundt seg. Under siste istid stakk toppen godt opp over isdekket. Frostsprenging gjennom tusenvis av år har ført til at fjellet har sprukket opp i blokker som ligger spredd utover i terrenget. Under overflaten er det kompakt og svært hardt fjell.

Gaustatoppen ble første gang besteget i august 1810. Botaniker Christian Smith gikk opp til fjellet fra Skien 5. august, men han konstanterte raskt at dette ikke var noe sted for en botaniker. Geologen Jens Esmark gikk til toppen fra Rjukansiden. Med datidens utstyr beregnet han toppens høyde til 1911 meter. Han nådde toppunktet 7. august. Planen var at geolog og botaniker skulle møtes, men kommunikasjonsutfordringer medførte at så ikke skjedde. På toppen ble det i 2010 reist en varde i forbindelse med markeringen av 200 – års jubileumet.

Formen kan kanskje minne litt om det, men Gaustatoppen er ikke en gammel vulkan. Bergartene i toppen består opprinnelig av sand avsatt fra elver. Sandavsetningene ble etter hvert til sandstein. Da det europeiske og amerikanske kontinentet kolliderte for 100 millioner år siden ble sandsteinen presset ned til 10-15 kilometers dybde, og omdannet til en av de hardeste bergartene som finnes, kvartsitt. Erosjon har fjernet andre deler av fjellet, men Gaustatoppen’s kvartsitt er vanskelig å erodere bort, og den rager dermed høyeste av fjellene i området.

• 

• 

I 1934, i en direktesendt fjernsynssending på NRK, ble en helt ny værstasjon åpnet på toppen. I påsken 1934 gikk startskuddet for det aller første alpinrennet fra Gaustatoppen. Løypa på fem kilometer nedover fjellet hadde en fallhøyde på hele 900 meter. VM i utfor skulle arrangeres i den spektakulære Gaustaløypa med en fallhøyde på 1300 meter i 1940, men ble avlyst etter krigsutbruddet samme år.

På toppen ligger ei av Turistforeningens hytter. Hytta som er bygget i naturstein sto ferdig i 1893. Turisthytta er utvidet, og fornyet innvendig de siste årene. Det er kun noen få overnattingsplasser på hytta.

På begynnelsen av 1950 – tallet lanserte man planene om ett transportanlegg inne i selve fjellet. Anlegget skulle få betydning for fjernsyn, flytrafikk, værvarsling og turisme. Forsvaret viste tidlig interesse for prosjektet, og ikke lenge etter planleggingsstart overtok Nato både styring og finansiering av anlegget. Det som skulle bli et turisteventyr endt opp som et hermetisk lukket NATO-anlegg i et av Norges mest kjente fjell.

De siste 100 meterne fra utgangen til Gaustabanen, og opp til toppen er anlagt av sherpaer. Det flotte steinarbeidet ble utført i 2013 og 2014. Helt på toppen har sherpaene laget en stor platting, og bygget benker og bord av stein.

Forsvaret drev anlegget i mange år. I perioden 2010 begynte man med kommersiell turisme gjennom Gaustabanen. I 2014 ble anlegget solgt til Tinn kommune for 200 000 kroner. Flere av grunneierne i området forsøkte via rettsystemet å få eiendomsrett til arealet på toppen av fjellet, og Gaustabanen, men tapte mot kommunen.

På toppen står ett 60 meter høgt radiotårn. Det inneholder flere antenner driftet av Forsvarets tele – og datatjeneste. Antennene ble etablert for å sikre gode radioforbindelser til Vestlandet, og erstattet flere vanskelig tilgjengelige radiolinjestasjoner.

Fra toppen er det god utsikt….vel å merke når fjelltåka ikke kommer sigene. Vi var uheldige, det var ikke utsikt når vi kom opp til toppen. I klart vær ser man Vestfoldkysten, Oslomarka, Buskerud og Telemark – det er snakk om nesten 20 prosent av det norske fastlandet.

Gaustabanen kan man både ta opp – og nedover. Banen ble etablert i 1958, og består av ett todelt toganlegg inne i fjellet. Første del av banen går på skrå nedover etter samme prinsipp som Fløybanen i Bergen. Strekningen er 1200 meter, hellingen hele 39 grader. Vognene som frakter deg nedover har plass til 24 personer, og turen tar åtte minutter.

Da vi skulle nedover var det 1,5 times ventetid. Tiden tilbakte vi i en horisontal tunnel som leder inn til ombordstingningsområdet. Det er en dyr tur, 3 – 400 kroner avhengig om du skal reise en eller begge veier.

To togsett står for transporten. De starter på likt, og møtes på midten. I midtpartiet er det noen få meter med dobbel skinnegang, ellers kun ett spor. Store mengder vann renner i skinnegangen inne i fjellet. Vannmengden varierer, men ett sted mellom 25 000 – 100 000 liter pr døgn er helt normalt. Det går ei tretrapp parallelt med skinnegangen, den har 3500 trinn, og er verdens lengste innvendige trapp. Temperaturen inne i fjellet ligger under åtte grader celsius.

• 

• 

Siste etappen ut av fjellet går med et elektrisk togsett. Den går rett framover, turen tar fire minutter, og er på 855 meter. Utgangen er på 1200 meters høyde.

Det ble en slitsom, men likevel flott tur. Været var bra, men det skifter fort her oppe i høyfjellet. Vi koste oss uansett med gode vafler på toppen. Den flotte utsikten kan vi gjerne få med oss en annen gang.