av Det er en flott sommerdag. Det er 30 grader i skyggen, og skikkelig godt å komme seg ut på sjøen. Vi setter oss i båten, og tøffer sakte sørvestover inn i det man kaller Blindleia. Blindleia er ei båtlei i Lillesand kommune, veldig idyllisk, noen plasser er den svært trang, og det er en del hyttebebyggelse langs strendene. Blindleia begynner ved Skauerøya ved Lillesand helt i øst, og avsluttes når man når Ulvøysund i vest. Lengden på leia er 20 kilometer.
Det er bortimot 12 000 bunnfaste merker uten lys langs norskekysten. De fungerer som sjømerke for de sjøfarende. Vardene som er plassert på holmer og skjær er bygd i naturstein eller helstøpt i betong. Størrelsen, formen og fargen på disse sjømerkene gjør dem lett synlige.
Ingenting er som lyden av ei sørlandssjekte der den tøffer rolig mellom holmene. Sjekta er en trebåt, med årer, seil eller motor. Her i sør bruker man benevnelsen sjekte, som opprinnelig kommer av nederlandske schacht. Andre plasser i Norge bruker man navnet snekke. Båten er klinkbygd, spiss i begge ender, og som regel ett sted mellom 15 – 20 fot lang.
Vi går i land på Savholmen, som lokalt også omtales som Fanteholmen. Her på den lille holmen, ikke langt fra Lillesand by kunne fantefolket ankre opp, og overnatte uten å bli jaget videre.
Sørlandsdikteren Gabriel Scott har skrevet bok om de rotløse fantene som reiste med skjekter eller dekksbåter langs sørlandskysten. Her bodde de med hele familien, både sommer og vinter. De sov og arbeidet i båtene. Fanten reiste fra sted til sted, levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg av småhåndverk, handel og gjerne tigging. Skjektene var fantenes hjem gjennom århundrer. Fantefolket var som regel folk fra de laveste sosiale klassene, og skilte seg gjerne ut ved å være ustelte.
En flott seilbåt siger forbi
Rutebåten M/B Øya passerer Savholmen. M/B Øya er nå eneste gjenværende rutebåt som fortsatt går i fast rute i Blindleia om sommeren. Den 17,4 meter lange båten ble bygd i 1955. Båten ble i sin tid bygd av solide furustokker med kraftige dimensjoner. Ombord oser det av tradisjon og gammel byggeskikk. M/B Øya har plass til 61 personer, og alle kan sitte utendørs dersom de ønsker det. Båtturen går mellom Lillesand og Kristiansand. M/B Øya har åtte stopp på turen mellom de to byene.
Det er i dag 1.850 hytter og fritidseiendommer i Lillesand kommune. Det er generelt byggeforbud i strandsonen og i det såkalte hundremetersbeltet ved sjøen. Endringer av de mange gamle husene er strengt regulert gjennom vernebestemmelser.
Rikmannshyttene ligger tett her i Blindleia. Flere av landets rikeste har kjøpt tomter og hytter i millionklassen i dette området. Sier du at du har hytte i Blindleia, så trenger du ikke si noe mer. Eiendommer i Blindleia i Lillesand er stort sett forbeholdt rikfolk, eller folk som arver familiestedet. Hytter for mange titalls millioner kroner legges hvert år ut for salg i Lillesandskjærgården, og du skal ha mye penger dersom du skal kjøpe deg hytte her.
I den tjue kilometer lange Blindleia har det vokst fram et marked for stell og vedlikehold av de rikes eiendommer. Mange betaler gladelig for at båten skal ligge klar med full bensintank, at hytta er nymalt, og at plenen er nyklippet når de kommer ned hit for å feriere om sommeren.
Vi pleier alltid å ta en stopp i den lille havna i Brekkestø. Uthavna Brekkestø ligger ytterst i havgapet helt sør på Justøya. Øya er landfast med bru, men når du kommer sjøveien får du en helt annen følelse. Her er det trange smågater, koselig landhandel, og som regel yrende liv. Mange båtturister stopper i havna for å kjøpe Norge’s største kuleis.
Ingen andre Sørlandskommuner har så mange uthavner som Lillesand. Ulvøysund, Brekkestø, Gamle Hellesund, Ramsøya og Ågerøya er alle verneverdige uthavner i Lillesand.
På Brekkestø har det bodd folk siden 1700 – tallet. En brann i 1808 førte til at mange av de gamle husene gikk tapt. Mesteparten av dagens bebyggelse stammer dermed fra perioden 1830 – 1870. Da seilskutetida var slutt overtok dampskipene langs kysten, og uthavnene ble omgjort til fiskerihavner. Dampskipsbrygga på Brekkestø er fra 1912. På begynnelsen av 1900 – tallet anløp tre ulike dampbåter havna flere ganger daglig.
Ei uthavn er ei liten havn i den ytre skjærgården. I sommerhalvåret hadde seilskutene behov for bunkring, oppankring på nattestid, nødhavn ved uvær, venteplass på vind eller bistand når det oppsto skader på båtene. Brekkestø var en slik ventehavn, og kunne i tillegg være opplagsplass for seilskuter om vinteren i påvente av at havner i Norge eller i Østersjøen skulle bli isfrie. Både hjemmeflåten, og enkelte utenlandske skip gikk i opplag ved Brekkestø når trelasthavnene frøs til. På det meste kunne hundre skuter ligge fortøyd i indre – og ytre havn. På vinterstid lå skutene gjerne så tett i Brekkestø at man kunne gå tørrskodd over sundet.
Uthavnene vokste fram på plasser der det var gode forhold for ankerfeste, mulighet for inn – og utseiling uavhengig av vindretning, ett sted man kunne søke ly ved ugunstige værforhold. De lå nær skipsleia i Skagerak, handelsveien fra Frankrike, Tyskland, Nederland og Storbritannia via Norge til Østersjøen. Et helt lite samfunn vokste fram med tollboder, losstasjoner, handelshus, brenneri, skjenkestuer og kroer. På det meste var det fem butikker i Brekkestø. I uthavnene var det aktivitet året rundt. Trafikken ned mot havna var stor, og all transport av varer inn og ut av havneområdet foregikk med hest og kjerre.
Idag er uthavnene gjerne Sørlandets viktigste og mest verneverdige kulturmiljøer, de er unike både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Her ligger trehusene tett, gjerne helt på bryggekanten. Mange av bygningene er fredet, og det er regler og restriksjoner for byggtekniske endringer. Uthavnene er bevaringsverdige, og det er svært viktig å ta vare på denne delen av norsk kysthistorie.
Brekkestø og mange av de andre uthavnene er i bruk som idylliske feriesteder. Det syder av liv om sommeren, og mange tar turen innom med båt. Når skoleferien er slutt, glir uthavnene gjerne inn i dvaletilstand. Kunstnere som Christian Krohg, Kitty Kielland, Nils Kjær og Gabriel Scott har alle hatt tilhold i Brekkestø, og bidratt til å gjøre stedet kjent. Datidens kjendiser bidro også til å trekke andre sommergjester til stedet, og på det meste var det fire pensjonater her i lille Brekkestø.
