av I dag har vi besøkt den mest kjente attraksjonen her på Aegina. Det er et flott tempel bygget til ære for den lokale fruktbarhets – og jordbruksguden Aphaia. I gresk mytologi omtales Aphaia gjerne som den «skinnende gudinnen». Hun er KUN knyttet til øya Aegina.
Inne på området ligger et lite museum. Små modeller gir sannferdig framstilling av byggverk og omgivelser i antikk tid. Aphaia’s tempel har likhet med andre monumentale byggverk fra førkristen tid vært gjennom perioder med kartlegging og utgraving. Arkeologene som deltok i slike prosjekter var gjerne tilreisende fra andre europeiske land som England, Frankrike og Tyskland. Viktige funn fra utgravingene ble ofte fraktet tilbake til hjemlandet. Mange greske klenodier er idag utstilt på museer i andre land.
Restene av byggverket er lokalisert på den andre siden av øya, omtrent 13 kilometer frå Agina by. Tempelet ligger på en høyde 160 meter over havnivå. Fra tempelhøyden hadde øybefolkningen god oversikt over bevegelsene til hovedrivalen Athen. Det er god utsikt til alle kanter, og på fine dager er det mulig å se helt inn til storbyen Athen.
Tempel for Aphaia regnes som et av de best bevarte doriske templene i Hellas. Det ble bygget omkring år 480 BC. Det hadde 32 søyler, 12 på hver av langsidene, og 6 søyler på de to kortsidene. Søylene på sidene er svakt skråstilte for å gi enda større styrke til byggverket. Hjørnesøylene er litt kraftigere enn de andre søylene. Takket være godt restaureringsarbeid står 25 av de 32 orginale søylene fortsatt oppreist på plassen.
Tempelet ble bygget på ruinene av et eldre tempel som arkeologene hevder sto ferdig rundt år 570 BC. I år 510 BC ble dette byggverket ødelagt av brann. De nedraste byggmassene ble brukt til å utvide plassen, samt å lage et enda større fundament for det nye byggverket som skulle reises på stedet. Ruinene av det eldste tempelet ble på den måten godt bevart. Det er funnet mange godt bevart dekorerte objekter i steinmassene under Aphaiatempelet.
Stedets menneskeskapte historie går trolig helt tilbake til 1300-tallet BC. Det er funnet flere figurer fra minoisk tid (sen bronsealder), de fleste av dem illustrerer kvinner. Arkeologene ser for seg at tempelhøyden har huset et tredje tempel, datert til 800-tallet BC. Men dette byggverket var lite i størrelse, og hadde en enkel plan.
Aphaia’s tempel var rikt dekorert, og hadde opprinnelig mange vakre skulpturer. Noen av dem er utstilt i øyas eget museum, men flere ble fraktet til Tyskland på 1700 – tallet, og står i dag utstilt i et av Glypotekene i München.
De øvre tempeldelene var som regel mer fargerike enn de nedre delene. De øvre overflatene av den horisontale gesimsen ble vanligvis malt i rødt, og bakgrunnen i koboltblått. Rødfarge skulle representerte jordes farge, og blåfargen himmelen. De nedre delene ble malt i lysere nyanser, gjerne med elementer i rødt og svart.
Den maritime velstanden til Aegina på høyden av den greske antikken førte til at innbyggerene på øya reiste det flotte templelet. Opp gjennom årene har det versert mange teorier om bakgrunnen til Aphaia’s tempel. Da området ble gjennoppdaget på 1700-tallet trodde arkelogene at det var reist til ære for gudene Zevs Panhellinus eller Athene. Først da det på ett senere stadium ble funnet relikvier med inskripsjoner kunne man med sikkerhet fastslå at tempelet var bygget til ære for gudinnen Aphia.
I gavlene på tempelet var det det tidligere framstillinger av ulike krigscenene fra Trojakrigene. I tempelets hovedrom har det trolig vært statuer av Aphia, og andre guder.
Helligdommen besto av flere byggverk, i tillegg til selve tempelet som var midtpunktet i anlegget. Tempelplassen var omkranset av en mur, og på plassen foran tempelets inngang sto en 14 meter høy søyle med en sfinx på toppen. Et stort alter, og flere utstillingsbaser for statuer er funnet på østsiden av templet. Alteret ble brukt til å brenne ofringer. Ved siden av alteret sto muligens flere statuer utstilt. Takvann ble samlet i cisterner til bruk som drikkevann.
