av Adam Smith ligger gravlagt på Canongate kirkegård i Edinburgh. Han ble født og vokste opp i Kirkcaldy, en liten by nord for Edinburgh. Adam Smith studerte filosofi, historie og teologi ved universitetene i Glasgow og Oxford. Han jobbet som professor og rektor ved universitetet i Glasgow.
I en lengre periode hadde han rollen som øverste tollkontrollør i Skottland. De siste 14 årene av sitt liv var Smith bosatt i Edinburgh. Adam Smith regnes blant de aller største europeiske opplysningstenkerne. Han levde i perioden 1723-1790.
Adam Smith er kjent for to hovedverk. A Theory of Moral Sentiments (Moralske følelser) utgitt i 1759 og An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (Nasjonens velstand) fra 1776. Han regnes av mange som utvikler av samfunnsøkonomien.
Smith hevdet at sosial erfaring førte til moralsk dannelse. Alle mennesker har sympati, evnen til å sette seg inn i andres situasjon og dele deres tanker og følelser. Menneskene blir dermed i stand til å speile sine moralske følelser overfor hverandre.
Et sentralt begrep i Smiths moralfilosofi er «den upartiske tilskuer». Mennesket fungerer både som tilskuer for andre mennesker og for seg selv. På det viset beskrev Smith en innbilt tredjeparts evne til å vurdere egne og andres moralske handlinger i nøytralt perspektiv. «Den upartiske tilskuer» framstår som erfaringsbasert, et produktet av en moralsk «dannelsesreise».
Et annet aspekt ved Smiths moralfilosofi var at han tok avstand fra rikmannskulturen som eksisterte i Europa på 1700-tallet. Han hevdet at det å beundre de rike ville føre til forfall i samfunnets moralske følelsesliv. De moralske forbindelsene mellom menneskene og deres evne til å nyte de enkle og sanne gledene i livet ville på det viset forsvinne.
Storbritannia fikk sin industrielle revolusjon (take off) på 1780-tallet. Det britiske samfunnet hadde fram til da vært basert på et putting out-system der bonden og kona hjemme på gården utførte enkelt håndverksarbeid på oppdrag fra en forlegger. I byene utførte mesteren og hans svenner lignende arbeidsoperasjoner før deres produkter var klare for salg. Disse arbeidsoppgavene ble nå flyttet til store fabrikklokaler med repeterende og mer spesialiserte arbeidsprosesser.
Smith var særlig interessert i denne overgangen. Han var opptatt av å kartlegge hvordan arbeidsdelingen og kollektiviseringen i de britiske fabrikkene kunne øke produktiviteten, markedets størrelse og dermed nasjonenes totale velstand. Rasjonalisering av menneskelige arbeidskraft ble et vesentlig og sentralt budskap i Smiths økonomiske teori.
Adam Smith var liberalist. Han mente at menneskelig samhandling ville fungere best i et marked fritt for inngrodde tradisjoner, maktmisbruk og statlig innblanding.
I nasjonenes velstand fra 1776 redegjorde Smith for hvordan et fritt og uregulert marked ville legge til rette for individuell frihet og kollektiv velstand. Smith var også opptatt av arbeidernes vilkår i det framvoksende klassesamfunnet .
Et fritt og uregulerte markedet med individet i en sentralt definert sentrumsposisjon ville skape økonomisk vekst, bidra til optimal fordeling av ressursene og på det viset sørge for sosial rettferdighet.
Sammen med David Hume, også han fra Edinburgh, dominerte Adam Smith Edinburghs intellektuelle sirkel. Et miljø som bidro til å revolusjonere verdens tanker i opplysningstiden.
Kilde: Artikkel av Anders Fjeld, Store norske leksikon
