av Vi starter dagen med ny tur til Marienplatz. Her spiser vi frokost, og setter oss til rette på en benk for å få med oss klokkespillet enda en gang. Det viser seg imidlertid at klokkespillet holder helligdagsfred på dager som langfredag. På plassen er det imidlertid katolsk høymessesang, det blir arrangert ei langfredagsmesse utendørs i det flotte været, rett foran Mariasøylen.
Vi bestemmer oss for å reise på egyptisk museum. Museet ligger i Scwabing, nær alle de andre museene i München. Vi tar T-banen til Königsplatz, og går det siste stykket til egyptiske museum som visstnok skal ligger i samme bygg som Høyskolen for fjernsyn og film. Etter å ha rotet rundt denne bygningen ei stund, finner vi til slutt ut at vi må kikke nedover, det egyptiske museet ligger nemlig under jorden.
Fem tusen år….ingen annen kultur kan vise til en like lang varighet som den egyptiske. Til og med grensene som utgjør dagens Egypt er i hovedsak de samme som for 5000 år siden.
Sfinx er et fabeldyr i Midtøsten, og områdene rundt Middelhavet. Sfinx kjenner vi igjen fra store egyptiske monumenter.
Tretusen år før Kristus ble ulike kulturer i Nil-dalen og deltaene rundt forent til en felles kultur som skulle bli ledet av en hersker av guddommelig avstamning. Drevet av en velfungerende administrativ ledelse skulle denne kulturen utvikle seg fra de tidlige dynastiene, og gjennom århundrene som skulle komme.
Mumie av 4 år gammelt barn 
Mumiemaske
I egyptisk kultur trodde man at kroppen var hjem for menneskets sjel, og at man trengte kroppen i det neste livet også. Mumifiseringen innebar at magen ble åpnet, og at mange organer ble fjernet. Hjertet ble ikke fjernet fordi egypterne trodde at hjertet kontrollerte følelsene og tankene. Hjernen ble delt i biter og deretter dratt ut av neseborene med et spesielt instrument. Den tømte kroppene ble dekket av natron, for å skape fortgang i dehydreringsprosessen, og forhindre forråtnelse. Etter 40 dager ble liket svøpt i linbandasjer. Kroppen ble gravlagt med verdisaker og eiendeler som den døde kunne ha nytte av i etterlivet. Egyptiske mumier hadde ofte amuletter som både skulle bringe lykke og beskytte kroppen.
Den egyptiske dødeboken er en samling gammelegyptiske gravtekster. Tekstene ble benyttet fra 1550-50 før Kristus. Dødsboken består av magiske formularer som hadde til hensikt å hjelpe den døde på reisen gjennom underverden, og inn i det nye livet. Dødeboken var opprinnelig ikke en samlet redigert bok, men en tekstsamling bestående av 192 mer eller mindre uavhengige tekster.
Papyrus 
Mumier
Mumiemaske (mellomtiden – 1000 f.kr) 
Farao er en egyptisk kongetittel som benyttes på alle herskerne i oldtidens Egypt. Farao….etter egyptisk lære…avkom av en guddommelig far og en dødelig mor. Tittelen har sin opprinnelse i begrepet pr-aa som betyr «store hus» og det beskriver det kongelige palass.
