Frøå gruve som ligger nordvest for Åre og var aktiv fra 1744 til 1919. Etableringen knyttes til et funn av kobber i området, der Anna Larsdatter og Jon Malmström var sentrale aktører. Gruven ble etablert som svar på Sveriges behov for nye mineralforekomster. Malmprospektører, blant dem Anders Floor fra Norge, ble mobilisert for å finne drivverdige forekomster.
I den første driftsperioden fra 1744 til 1808 var gruveselskapet organisert som et aksjeselskap med eiere fra adel og borgerskap. Staten støttet driften med skattefritak og tilrettelegging. Kobberverket tok gradvis kontroll over områdets ressurser, men lokalbefolkningen beholdt likevel bruksrettigheter. Utvinningsteknologien var enkel og utfordrende, kjennetegnet av dårlig ventilerte gruver med for svake pumper og høy fysisk arbeidsbelastning.
Kobbermalmen måtte renses, noe som krevde store mengder trekull. Bønder i regionen leverte trekull til kullhusene ved Kallsjön. Transporten videre til smelteverket på nabogruven i Huså foregikk med seilskip om sommeren og sleder på isen om vinteren. Transporten av malm var krevende grunnet ulendt terreng og dårlige veier.
Frøå gruve opplevde tidvis god avkastning, men over tid ble driften ulønnsom. I 1809 ble gruven stengt. Den ble imidlertid åpnet igjen i 1829, og den nye perioden var preget av teknologiske fremskritt. Fra 1850-årene foretok selskapet flere store investeringer. Ett nytt knuseverk med malmsortering, to store vannhjul og en 200 meter lang stanggang ble installert for å drive pumper og maskiner. Det ble også reist flere bygninger i området. Lønnsomheten forble svak på grunn av ujevn malmfordeling. Gruveselskapet gikk konkurs i 1867, og den største aksjonæren tapte hele formuen. Driften ble gradvis avviklet fram mot 1881.
I den amerikanske perioden som varte fra 1912 til 1919 tok svenske emigranter fra Minnesota initiativ til ny drift. De opprettet aksjeselskap og investerte i mer moderne løsninger. Elektrisitet ble introdusert, og produksjonen økte. Kobber fra Frøå ble brukt i tysk krigsammunisjon under første verdenskrig. Etter krigen kollapset markedet og selskapet gikk konkurs.
Etter konkursen kjøpte Härnösand stift og Boliden eiendommer og gruverettigheter, mens Åre kommune overtok forvaltningen av området. I 1984 ble foreningen Frøå Gruver stiftet. Målet deres var å bevare gruveanlegget og formidle historien om livet på Frøå for ettertiden. Frøå gruve ligger fint til i et naturskjønt turområde med restaurerte bygninger, egen restaurant og mange vandringsstier.
Vi svingte av fra E 14 ved Björnänge. Åre-Bjørnen heter dette skianlegget. Det lå langs veien inn til Fruå gruve. Fjellet i bakgrunnen heter Åreskutan. Toppen rager 1420 meter over havet. Det går gondolbane nesten helt til topps. Sveriges høyest beliggende kafé, Toppstugan befinner seg på toppen av ÅreskutanDen lange rørformede vannkanalen av tre kalles for en tretub. Den ledet vannet fra elva Fröån til gruvens vanndrevne maskinsystem. Vannet fra tretuben ble brukt til å drive et gigantisk vannhjulVannet ble ledet inn i vannhjulsbygningen. Inne i dette huset står det nå et stort vannhjul. Det har en diameter på 9,5 meter. I 1859, da hjulet ble konstruert var det to slike vannhjul i bygningen. Det ene drev lensepumper i Dronninggruven, det andre heiser i gruvesjaktene. Vannhjulene var i bruk til 1916 da elektriske kraftløsninger overtok jobbenEt sinnrikt energioverføringssystem, den 200 meter lange stanggangen mellom vannhjulshuset og pumpehusetKraften fra vannhjulet ble overført til en 200 meter lang stanggang. Stanggangen var en slags «kraftledning» av tre og jern. Bevegelsen i stanggangen ble overført til pumper eller blåsebelger. Legg merke til ansamlingen av de verdiløse steinmassene som på svensk kalles «gråberg». Gråberget inneholdt normalt 2-3 prosent kobber. I disse steinene er det nok fortsatt en kvart prosent med gjenværende kobberStanggangen endte i dette pumpehuset. Alt vann fra gruvene samlet seg på 90 meters dyp i Dronningsjakten under pumpehuset. Dronningsjakten var oppkalt etter Sofia Magdalena, kona til kong Gustav 3. Dronningsjakten sto i forbindelse med de andre gangene i gruva. Fra sjakta ble vannet pumpet opp fra gruvegangene. Historien vil ha det til at klokkene i Åre gamle kirke en gang ble fraktet opp til gruvene. Baktanken med det var at den intense klangen fra klokkene skulle skremme onde makter ut av gruvegangeneEi av smiene på bruket. I bakgrunnen den spesielle bygningen PivånFlotte omgivelser ved Frøå gruveRaststugan er en av de eldste bygningene på bruket. Den ble bygget på 1770-tallet. Bygningen ble opp gjennom årene brukt til ulike formål. Som butikk tidlig på 1900-tallet, som matsal for arbeiderne og som skolestueI forbindelse med nysatsingen tidlig på 1900-tallet bygget den svenske staten et hotell på Frøå. Hotellet sto ferdig i 1913. Bygningen med flere etasjer huset prominente gjester som ingeniører, geologer, arbeidsledere og andre spesialister. Hotellet hadde den gang nymoderne fasiliteter som strøm, rennende vann, elektrisitet, vannklosett og telefon. Hotellet rommet også postkontor, skolerom og matsal for arbeidere. Da bedriften gikk konkurs ble byggningen plukket fra hverandre og solgt på auksjonArbeidsfolkene på FrøåPivån ble oppført på 1860-tallet. Bygningen hadde åtte sider og flere hensiktsmessige vinduer. I Pivån fantes et maskineri for omkobling av stålkabler som ble brukt til å heise malm fra gruvene. I Pivån fikk stålkablene ny retning ut til de ulike gruvesjaktene der oppgaven var å dra malmvogner eller heise malmtønner. Energien til arbeidet ble levert av vannkraften som drev vannhjuleneKaffi og vafler i solveggen på Bergstua. I gamle dager var det langt til arbeidsplassen. Gruveselskapet bygget et overnattingsbygg for ukependlere. Det var bergstuer både i Frøå og på Huså. Bergstua på Frøa ble revet i 1920. Det nye bergstuebygget fra 1990 fungerer nå som restaurantHusmannsplassen Sellstedstorpet var den siste permanente bosetningen på Frøa. Sellstedstorpet var bosatt fram til 1971 av søskenparet Lars og Alma. Da Lars døde flyttet Alma på eldrehjemRundt år 1850 bodde om lag 600 personer med familie på gruveselskapets eiendommer. Småbrukene huset flere hundre kyr, sauer og og geiter. Det pågikk selvbergning til egen hushold. Høy som vinterfôr til dyra og den viktige poteten til menneskene. Tilgangen på korn var heller dårlig. I vanskelige tider (uår) hjalp gruveselskapet de ansatte med billig korn. Totalt sett var det rundt 120 bebodde småbruk på Huså og Frøå. 17 av småbrukene lå ved Fröå gruveDet er gode muligheter for fjellvandring i området. Mange av de som besøkte Bergstua og Frøå var fotturister. Her passerer stien SellstedstorpetDen gamle torpstugan på Sellstedstorpet. Huset er sannsynligvis fra 1820-tallet. Gruvearbeiderne fikk muligheten til å leie et lite jordstykke. Gruveselskapet bidro gjerne med hjelp til byggingen av husene på småbruket. Dette som et ledd i datidens personalpolitikk. Det var viktig å trekke gode arbeidsfolk til gruveneFröåtjärn var en viktig del av vannsystemet på Frøå. Vann fra elva ble ledet til tjernet slik at Frøå gruve hadde et bufferlager av vann i perioder med lav tilgang på vann. Fra Fröåtjärn ble vannet ledet via tretuben til de store vannhjuleneDen rørformede trekanalen, tretuben, ledet vannet fra tjernet til vannhjulene. Föreningen Fröå Gruvor ble stiftet i 1984. Foreningen drifter i dag området. Målsetningen er å bevare de tekniske innretningene, redskapene, bygningene og kulturhistorien til gruven og området. Åre kommune eier arealet i Fröå-området.Overskuddsvann fra Frøåtjern
Kilder:
Informasjonsmateriell på stedet
Frøå gruva, sammanfattning av historikk, 1742-2017, Hedström, Anders, 2017
av 
