Gutenbergs bidrag til boktrykkerkunsten

Boktrykkerkunsten ble oppfunnet i Asia. Såkalte blokktrykk, treplater med tegning eller tekst var kjent fra Japan tidlig på 700-tallet og i Kina på 800-tallet. I Kina førte det enorme antall med skrifttegn til at blokktrykk lenge var den foretrukne trykkemetoden. I 1041 utviklet kineseren Pi Sheng skrifttyper i brent leire. På 1200-tallet tok koreanerne i bruk løse skrifttyper av bronse.

De asiatiske trykketeknikkene nådde Europa på begynnelsen av 1400-tallet. Blokktrykkene ble nå erstattet av trykk med løse skrifttyper. Prosessen var todelt. Først setting, deretter trykking. Prinsippet gikk ut på å sette løse typer laget av en legering av bly, tinn og antimon (bokstavformer) sammen til ord, linjer og hele trykksider. De løse typene ble lagret settekasser med mange små rom.

For å sette opp en bokside måtte skrifttypene plasseres i en vinkelhake. Linjene ble justert i lengde og plassert under hverandre i et antall som trengtes for å fylle opp en komplett side. Boksiden ble deretter påført trykksverte og trykket mot papir i en enkel skrupresse av tre. Arbeidet var både tidkrevende og kostbart.

Trykkpresse, de løse tegntypene og tanken om å mangfoldiggjøre det skrevne ord var allerede godt kjent. Gutenberg huskes fordi han maktet å etablere en metode som både var effektiv, nøyaktig og fleksibel. Gutenberg eksperimenterte med trykketeknikker og farger. De gotiske bokstavene han utviklet fikk standard høyde og varierende bredde. Oppsett av ferdig setting innebar at innhold og form kunne perfeksjoneres før trykking. Muligheten for gjennomgang og lesing av korrektur førte til færre feil.

Det latinske alfabetets bruk av selvstendige og frittstående enheter var en viktig forutsetning for den europeiske trykkekunstens suksess. Det samme var papirets inntog i Europa fra 1200-tallet. Dyrehuder (pergament) ble nå erstattet av papir. Dette sparte både liv, tid og penger.

Kildene til Johannes Gutenberg er fåtallige. Han etterlot seg ingen notater, signerte arbeider eller annet skriftlig materiale. Men vi vet at han bodde og arbeidet i Mainz i mange år av sitt liv. Den europeiske boktrykkerkunstens vugge er derfor i Mainz i Tyskland.

Boktrykkerkunsten spredde seg først til andre tyske byer og deretter til andre land på det europeiske kontinentet. På slutten av 1400-tallet var det boktrykkerier på 271 forskjellige steder i Europa. Italia fikk sitt første trykkeri i 1464. Frankrike og Nederland rundt 1470, Danmark i 1482 og Sverige i 1483. Norge fikk sitt første trykkeri først i 1643.

Ark og bøker med tekst og illustrasjon som er trykket før 1501 kalles vuggetrykk (inkunabel). Vuggetrykk er både sjeldne og svært verdifulle. Det er anslått at åtte millioner bøker kan ha blitt trykket i tidsrommet før 1500. Om lag 500 000 eksemplarer skal være bevart.