av Etter ei uke i Liguria og Toscana er vi tilbake i Roma. De to siste turdagene skal brukes til å utforske «Den evige stad».
Overalt i Roma finnes det gamle byggverk og severdigheter. Vi gikk tilfeldig forbi ett inngjerdet området med romerske ruiner som de kaller Sacra di Largo Argentina.
Inne på dette arkeologiske utgravingsstedet finner man rester etter ikke mindre enn fire tidligere templer. Vi er i gata Largo di Torre Argentina, derav navnet på utgravingsplassen. Templene ble oppdaget på slutten av 1920 – tallet og er navnsatt med bokstaver fra A til D. De fire templene ble reist 2-300 år før Kristus, og er tilegnet ulike guder. Mye tyder på at planleggingen, og drapet på Julius Cæsar i år 44 før Kristus foregikk på dette området. Idag er stedet ett friområde for mange av Roma’s løskatter. Flotte tempelrester midt i storbyen som vitner om en svunnen storhetstid.
Gammelt og nytt i skjønn forening
Trevifontenen er neste stopp. Den ligger på Piazza de Trevi, og er en av de virkelig store turistattraksjonene her i Roma. Det kryr med mennesker i området. Trevifontenen er fra siste del av barokktiden. Den sto ferdig i 1762, men ble påbegynt omtrent 120 år tidligere.
Opprinnelig var det Bernini, Petersplassens hovedarkitekt som fikk oppdraget med byggingen av fontenen. Slik skulle det ikke gå, oppdraget ble utsatt, Bernini døde, og en del år senere var det den en italienske arkitekten Nicola Salvi som istedet fikk hovedansvaret for utformingen av det 26 meter breie fontebassenget. Den 20 meter høye fasadeveggen ble reist på 1640 tallet av Martino Longhi d.y. Blant de ulike figurene i fontenen er den greske guden Okeanos den mest sentrale.
Anita Ekberg, den svenske skuespilleren har i 1960 en berømt badescene i fontene i filmen La Dolce Vita. Men dette er nok ett unntak, det er idag strengt forbudt å bade i Trevifontenen. Hver dag kaster Roma’s turister mynter for flere tusen kroner over skulderen, rett ut i Trevifontenen, i håp om at de en dag skal få lov å komme tilbake hit til Roma. Pengene går til en god sak, fattigfolket i byen.
Trevifontenen får i likhet med mange av de andre fontenen i Roma vann fra en akvedukt og en vannkilde, Aqua Virgo, jomfrukilden. Den over 2000 år gamle akvedukten tilførte i mer enn 500 år drikkevann til den romerske befolkningen fra jomfrukilden.
Det store tempelet Pantheon er like berømt som Colosseum, og det er ikke uten grunn. Det er ett av de best bevarte romerske byggverkene, nesten urørt etter 2000 års påvirkning. Marco Vipsanio Agrippa reiste Pantheon 27 år før Kristus, men en brann i år 80 etter Kristus ødela tempelet. Keiser Hadrian sørget for gjenreisning av bygget i perioden år 118-125, og Pantheon framstår idag slik som i Hadrian’s regjeringstid her i Roma.
Kraftige søyler 
Inngangspartiet
Den største opplevelsen får du inne i bygningen. Det buede taket, bygget i betong har en sirkulær åpning (oculus) som slipper inn lys og solstråler. Det er ikke vinduer i bygget. Det ellers mørklagte tempelet lyses dermed opp på en spesielt flott måte. Regn som kommer inn gjennom oculus forsvinner ned i de 22 nesten usynlige hullene i gulvet. For oss var Pantheon ett Roma’s absolutt største høydepunkt.
Det magiske lysspillet 
Godt bevarte detaler
Pantheon ble tilegnet til gudene for 2000 år siden, men ble omgjort til kristent kirkebygg i år 609, noen få århundrer etter at kristendommen fikk sitt fotfeste i Roma.
Bygget blir regnet som det største domkirkebygget fram til 1500-tallet, og fungerte fra Middelalderen som gravkammer for prominente italienske mennesker, blant annet kongene Vittorio Emanuele II og sønnen Umberto I.
Maria og Jesusbarnet 
Pantheon fra baksiden
Spansketrappen ligger mellom de to Piazzaene (plassene) Trinita dei Monti og di Spagna. Allerede på 1600 – tallet etablerte Spania representasjonsbolig for ambassadepersonell i området, og på den tiden ble området ble faktisk regnet som spansk territorium.
Kirken Trinita dei Monti 
Folk tar det rolig i trappa
Trappa har 136 trinn, med flere avsatser. Den ble bygger mellom 1723-25, og er idag en av de virkelig store turistattraksjonene i byen. Trappa er også populær blant Roma’s egen befolkning. Tidligere tok romerne gjerne lunsjpausen i trappa, idag er det forbudt å bruke trappeområdet som spisested.
