Midtveis mellom Vejle og Billund ligger den lille byen Jelling. I Jelling finnes to runesteiner, to enorme gravhauger og ei hvitkalket gammel kirke. Vi skal tilbake til 900-tallet, den danske vikingtiden og kongene Gorm og Harald.
Gorm den Gamle er danskenes svar på vår egen Harald Hårfagre. Gorm regjerte i sin tid over en begrenset del av dagens Danmark, nemlig Jylland og Sønderjylland. Maktsenteret hans lå på en høyde i terrenget her i Jelling.
Gorm giftet seg med Thyra Danebod. Medgiften og arven som Thyra brakte inn i ekteskapet styrket kongens posisjon ytterligere. Gorm kontrollerte etter dette også «Danenes mark», landsdeler vi i dag kjenner som Sjælland og Skåne.
Paret fikk blant annet datteren Gunhild og sønnen Harald. Gunhild giftet seg med Harald Hårfagre’s sønn, Eirik Blodøks. Gorm den Gamle døde rundt år 940.
Harald, med tilnavnet Blåtann ble dansk konge på midten av 900-tallet. Tidlig på 960-tallet lot han seg døpe. Harald opprettet fire bispedømmer og regnes av den grunn som den som innførte kristendommen i Danmark. På 980-tallet oppsto det en ufred mellom Harald og sønnen Svein Tjugeskjegg. Konflikten dreide seg blant annet om farens tyskorienterte kirkepolitikk.
Harald Blåtann hadde tette bånd til Norge. Da sønnene til Eirik (Blodøks) og Gunhild truet med å ta herredømme i Viken (området rundt Oslofjorden) hjalp Harald den norske ladejarlen Håkon med å fordrive Gunhild-sønnene fra Norge.
I etterkant ble Håkon jarl utnevnt som danekongens lensmann i Norge. Makten delte de, Håkon Jarl styrte riket i nord og vest, mens Harald Blåtann kontrollerte Viken. Noe senere skulle Håkon Jarl bistå Harald militært i den sønderjyske grensekonflikten mot den tyske keiseren.
Ifølge sagaverket Fagrskinna grunnla Harald Blåtann den mytiske vikingborgen Jomsborg på øya Wolin ved utløpet av elva Oder i Vendland (dagens Polen). På slutten av sin regjeringstid ble Harald fordrevet fra Danmark av sønnen Svein Tjugeskjegg. Harald skal ha flyktet til Jomsborg. Der døde han i kamp på slutten av 980-tallet.
Harald Blåtann’s barnebarn, Estrid Sveinsdotter regnes som stammor til Estrid-ætten. Slektslinjen kom til å regjere Danmark fra 1047 og fram til dronning Margrethe I Valdemarsdatter’s død i 1412.
Den gamle steinkirken i Jelling er fra 1100-tallet. Bak kirken ser vi «Nordhaugen», den eldste av de to store gravhaugene. Den 10 meter høye og 65 meter brede haugen ble utgravd i i 1820. Den gang fant man et 7 meter langt og 2,5 meter bredt gravkammer inne i haugen. Kammeret var i all hovedsak tømt for verdierGravhaugene, kirken og de to runesteinene var på 900-tallet inngjerdet av et 1,4 kilometer langt palisadegjerde. Området på innsiden av pallisaden skal ha dekket et areal på mer enn 20 fotballbaner. Pallisadens plassering er i dag markert med disse inntil 4 meter høye betongstolpene. Skråstilt, på innsiden av pallisaden lå det to 354 meter lange steinnrekker formet som et skip. Begge gravhaugene var plassert inne i «skipet»De to runesteinene sto fram til 2011 ute i friluft. I dag er de tildekket av glass som beskyttelse mot, vær vind og vandalisme. Den største av steinene er Harald Blåtann’s stein. Steinen har tre sider. Denne delen av steinene viser et langhalset løveaktig fabeldyr som slåss med en slangelignede skapning. Under figuren er teksten «og Norge» skrevet med runeskrift«Kong Gorm gjorde disse kumler (minnesmerker), etter Thyra, sin kone, Danmarks bod (pryd)». Her nevnes navnet Danmark for første gang. Steinen omtales gjerne som «Danmark’s dåpsattest»Jelling kirke er fra 1100-tallet. I 1978 fant man et gravkammer under kirkegulvet. Graven inneholdt knoklene av en mannsperson. Teorien går ut på at Gorm den Gamle på et tidspunkt kan ha blitt flyttet fra «Nordhaugen» til kirken. En liten sølvstripe i kirkegulvet markerer gravstedetEt av gravstedene på kirkegården hadde latt seg inspirere av de gamle runesteinenePå Gorm sin stein er runene plassert vertikalt. Gorm den Gamle reiste steinen som et minne om sin kone ThyraDen store steinen er nesten 2,5 meter høy og nesten 3 meter bred. Runene er plassert vannrett. Dette var et brudd med gammelt kotyme. Runene forteller «Kong Harald bød gjøre, disse kumler (minnesmerker) etter Gorm sin fader og etter Thyra sin moder, den Harald som vant seg hele Danmark og Norge, og gjorde danene kristne»«Nordhaugen» sett fra syd. Gravkammeret inne i haugen gir indikasjoner om at det kan ha foregått en førkristen begravelse på stedet. Restene etter trekonstruksjonene i gravkammeret ble datert til år 959. Det var muligens Gorm den Gamle som var hauglagt i «Nordhaugen»Fabeldyret på den venstre og kristusfiguren på den høyre delen steinen. Kristusfiguren henger ikke på et kors, men i et tre. I hedensk tid hendte det at man hengte mennesker som man offret til gudene opp i trær. På denne siden av steinen var det skrevet med runer at Harald «gjorde danene kristne». Glassmonteret og det litt dystre været bidro til at figurer og runeskriften ikke var så lett lesbare som de gjerne hadde vært hvis steinene hadde stått ute i friluftUtsikt sørover fra kirka til «Sydhaugen». Den 11 meter høye haugen har en diameter på 77 meter. Haugen har blitt gravd ut, uten at man har funnet spor etter grav eller gravkammer. Byggingen av haugen startet etter år 970. Haugen og området ble besøkt av kong Frederik VII i 1857. I den forbindelse ble området ved «Sydhaugen» beplantet. Til kongebesøket bygget man en trapp som de royale gjestene kunne bruke på sin vei mot toppen (det er ikke trappen som vises på bildet)Den store steinen og fabeldyretTrappene opp til «Nordhaugen». Den gule bygningen bak i bildet er Jelling kro. En av kroas tidligere eier hadde blitt tildelt en stor og flott gravplass ved inngangen til kirkegårdenKoselig bebyggelse med den gule kroa til høyre i bildetVikingmuseet i JellingRunesteinene, kirka og gravhaugene ble tatt opp i verdensarven i 1994Fargerikt motiv på en vegg i Jelling
av 
