av Vi skal besøke de to kjente skissportstedene Planica og Kranjska Gora. Vi følger yttergrensa av Triglav nasjonalpark nordøstover. Her oppe er vi kun noen få mil fra grensa til Østerrike. De to landene er bundet sammen med den åtte kilometer lange Karawanks tunnelen.
Det er ikke noen lang tur, omtrent 1,5 timer hver vei. Turen går både gjennom bebyggelse, og i mer grisgrente landbruksområder. Etter hvert som vi nærmer oss Kranjska Gora blir fjellene høyere, fjellsidene brattere, og dalene grønne og breie. Det lille tettstedet ligger på 800 meters høyde.
Kranjska Gora er ett typisk vintersportsted, der det syder av folk og skirelaterte aktiviteter på vinterstid. Verdenscupen i alpint arrangeres årlig i de bratte løypene her i de Juliske alpene. Men også om sommeren har den lille byen og regionen mye å vise fram, naturopplevelser, kultur og aktiviteter knyttet til naturen. Det bor 5500 mennesker i Kranjska Gora.
Både i Kranjska Gora, og de andre stedene i Gorenjskaregionen er viden kjent for sin velsmakende kremkake. Historien forteller at kaken har sin opprinnelse i Bled, den kalles derfor ofte Bled kremkake. Oppskriften kommer fra et av Bled’s bedre hoteller, og kan dateres tilbake til 1953. Vi stakk innom ett av hotellene i Granjska Gora, og hadde oss ett kakestykke. Vil vel sammenlikne kaken med det vi i Norge kaller Napoleonskake. Uansett, den slovenske kremkaka var fantastisk god og må bare oppleves.
Hesjing er en gammel teknikk for tørking av gras til vinterfôr. Hesjing er vanligst i områder der det er tørre sommerer med lite nedbør. Gjerne også i brattlendt terreng der maskiner ikke så lett kommer fram. I dag er hesjing en utdøende tradisjon i Norge. Nordiske hesjer har loddrette hesjestaurer med ståltråd mellom hesjestaurene.
Høy som blir hesjet bør henge minst ei uke til tørk før det tas inn. Tørka høy tas av hesja og kjøres inn på egna tørt lagringssted. Tidligere ble høyet tatt inn med hest og høyvogn, idag brukes helst traktor med høysvans.
Det var artig å se de slovenske hesjene. De er oppbygd av 2-4 loddrette trepåler, mellom pålene brukes ikke ståltråd, men tynnere trestokker. Det ser ut til å være normalt med 12 vannrette trestokker i ei hesje. Høyet tørkes på disse. Øvre del av hesja er dekket med flott saltak av bølgeblikk. Helt sikkert hensiktsmessig dersom området har en del hyppige sommerregnskyll.
Alle som følger med på hoppsport har hørt navnet Planica. Planica er egentlig navnet på ett dalføre ti kilometer vest for Kranjska Gora. Planica brukes og som navn på den fryktede skiflygingsbakken, men opprinnelig heter den Letalnica.
Bakken har i mange år vært regnet som verdens største. Bakkerekorden er på 239 meter, og ble satt av nordmannen Bjørn Einar Romøren i fjor. Vi tok oss en tur oppover i unnarennet. Egentlig rart at mennesker klarer å stå på ski nedover i slike bakker. Det var utrolig bratt.
Den første hoppbakken ble bygget i 1930. Selve skiflyginsbakken ble ble oppført i 1934, med en kraftig oppgradering av bakke og anlegg i 1969. I mange år ble samtlige verdensrekorder i skiflyging satt her i den lille alpedalen nordvest i Slovenia.
