av Nok ei helg skal tilbringes på det lille stedet Mosterhamn på Bømlo. Det er 1000 år siden kristendommen ble innført i Norge. Dette markeres med et storstilt nasjonalt jubileum i overgangen mai-juni 2024. Arrangørene har satt sammen et spennende program med mer enn 60 arrangementer. Her burde det være noe for enhver smak.
Alle de fire statsmaktene kommer til å være til tilstede. Kronprinsparet, Håkon Magnus og Mette Marit representerer kongehuset, statsminister Jonas Gahr Støre stiller på vegne av regjeringen, stortingspresident Masud Gharahkhani for Stortinget og NRK og andre medier på vegne av norsk presse.
Kirka er representert med prester og biskoper fra inn og utland. I tillegg til de mer prominente gjestene, er det ventet rundt 20 000 besøkende til Mosterhamn de neste dagene.
Kristen tro og rett (den såkalte kristenretten) ble vedtatt av den norske kongen Olav II Haraldsson på Moster i 1024. Med innføringen av kristendommen ble Norge en del av det religiøse – og kulturelle fellesskapet i Europa.
Kristenretten (etter hvert omtalt som St. Olavs lov) la grunnlaget for at middelaldermenneskene kunne leve gode kristne liv. Den la premissene for hverdagslige leveregler knyttet til fødsel, ekteskap, gravferd, helligdager og faste. Kristenretten ble i likhet med andre nye lover innlemmet i landskapslovene.
Kristenretten kom til å bli starten på slutten for et samfunn basert på at den med makt ALLTID hadde rett. Hevn var ikke lenger akseptert som straffemetode. Det var heller ikke tillatt for folk å ta loven i egne hender. Kristenretten førte gradvis til endringer på dette området.
For Gud var alle mennesker like verdifulle. Omsorgen for andre mennesker ble nå felleskapets ansvar. Dette gjaldt også de fattige. Disse endringene beveget seg sakte framover i samfunn og rettssystem. Endring av holdninger og tankegods var en langsom prosess som først var fullbyrdet da Magnus Lagabøtes landslov ble vedtatt på Frostatinget i 1274.
2024 blir derfor et viktig år for vår nasjonale historie. I tillegg til at kristenretten feirer sitt 1000-års jubileum feirer vi også Landslovens 750-års jubileum. De to jubileene bør i høyeste grad sees i sammenheng.
