mai 18, 2024

Nijmegen

Nijmegen innehar sammen med Maastricht posisjonen som Nederlands eldste by. Nijmegen feiret totusenårs-jubileum i 2005. Byen er kanskje mest kjent for den fire dager lange turmarsjen som arrangeres hvert år.

Byen har et såkalt semi-kontinentalt klima, og regnes ofte blant stedene med aller varmest sommervær i Nederland. Noen av de nordligste vingårdene i verden ligger i områdene rundt Nijmegen.

Nijmegen var en veldig koselig by. Nimegen-marsjen hadde blitt gjennomført samme uke som vi besøkte byen, og det var helt tydelig at byen hadde vært gjennom en omfattende og langvarig festlighet for det fløyt med søppel i gatene
I løpet av 110 år har en militær marsj med 10 deltakere utviklet seg til en turmarsj med 45 000 deltakere fra 70 ulike nasjoner. Nijmegen hevder selv at de arrangerer verdens største turmarsj og folkefest
Monumentet «Vannulv og astronaut» er plassert nede ved elva Waal

Nijmegen ligger i provinsen Gelderland, og er med sine 180 000 innbyggere provinsens største by. Nijmegen ligger ved Rhinens største sideløp, elva Waal. I 1927 ble elvene Waal og Maas bundet sammen via Maas-Waal-kanalen.

Romerne etablerte en militær post på stedet der nåværende by er lokalisert i det første århundret BC. Etter hvert vokste det fram en landsby i området. I år 104 AD døpte keiser Trajan byen til Ulpia Noviomagus Batavorum. Noviomagus ble forløperen til dagens navn Nijmegen. Med Romerrikets fall på sluten av 400-tallet ble Noviomagus en del av frankernes rike.

Kunstverket Labyrint fra 1982, kunstner Klaus van de Locht

Den tysk-romerske keiseren Henrik VI ble født i Nijmegen i år 1165. Sønnen, Fredrik II, også han tysk-romersk keiser tildelte Nijmegen byrettigheter i år 1230.

Plasseringen ved bredden av Waal la til rette for handel og byliv. Nijmegen ble i likhet med mange andre nederlandske byer en del av det mektige Hansaforbundet på midten av 1300-tallet.

Barbarossa-ruinen i Valkhof park. Byens store sønn, Henrik II var sønn av keiser Fredrik I Barbarossa og hans kone Beatrix av Burgund. Barbarossa-ruinen ble gjenreist av den tysk-romerske keiseren Fredrik Barbarossa i 1155 (derav navnet). Ruinen har arkitektoniske stilarter fra romersk og karolinsk tidsalder

I siste halvdel av 1600-tallet ble den vestlige delen av Europa herjet av lange perioder med krig. I 1678 var Nijmegen vertskap for fredsforhandlingene mellom de europeiske stormaktene. Forhandlingene endte opp i flere avtaler, de såkalte Nijmegen-traktatene. På sikt klarte ikke avtalen å sikre varig europeisk fred.

Gatekunst som tar for seg tiden rundt fredsforhandlingene i Nijmegen. Nederlendere, franskmenn, spanjoler og deres allierte tok etter mange år med krig en pause fra krigshandlingene. De møttes i Nijmegen og fremforhandlet flere fredsavtaler i 1678-79. Den viktigste var avtalen mellom Nederland og Frankrike fra 10.august 1678. Representanter for partene strømmet til fra hele Europa, og byen ble igjen fylt med pomp og prakt. Bildet viser hvordan vinfontenen som ble bygget til Henrik VI fødsel på ny gjenoppstår på byens markedsplass
Det gamle rådhuset på Burchstraat i Nijmegen, bygget i 1555. Fasaden er dekorert med skulpturer av keisere (blant annet Fredrik Barbarossa) og andre fyrster. Rådhuset er bygget i tidlig renessansestil.

Byvekst førte til at byens slott ble revet i 1797, mens det gamle festningsverket som omkranset byen fikk stå til 1874 før den ble fjernet. Nijmegen hadde behov for mer plass slik at ytterligere utvikling og vekst ble sikret.

Nok et gammelt byggverk i Valkhofparken. Sint Nicolaas-kapellet (opprinnelig et karolinsk byggverk). Da slottet ble revet i 1797 fikk Barbarossa-ruinen og Sint Nicolaas-kapellet lov til å stå. Kapellet ble bygget en gang mellom 1030-1047

Nijmegen kapitulerte som første nederlandske kun kort tid etter krigsutbruddet i 1940. Byen ble kraftig bombet av amerikanerne i 1944. Dette var trolig et feiltrinn. Målet skulle vært den tyske byen Kleve, 20 kilometer lenger inne på kontinentet. Kraftige kamper under krigen utraderte mye av den eldre bebyggelsen i byen.

Det tretti meter høye Kronenburgertoren (kruttårnet) fra 1425. Tårnet ligger i utkanten av Kronenburgerparken
Vekthuset i Nijmegen «De Waag» bygget i 1612-1613
De vakre bygningene omkranser torgplassen i Nijmegen. Sint Stevenskerk, De Waag og flere andre byggverk fra 1600-tallet
Mariken van Nieumeghen på byens torg. Kunstverk av Vera van Hasselt fra 1957. Marieken er hovedpersonen i et mirkalespill skrevet mellom 1485-1510. Marieken forføres av djevelen og lever et løssluppet liv i Antwerpen. Da hun vender tilbake til Nijmegen blir hun vitne til vognspill der tematikken tar for seg tilgivelse og synd. Statuen viser øyeblikket da Marieken innser at også hun kan få tilgivelse for sine synder