En kort biltur fra Bridgewater ligger LaHave. Da Pierre du Mons og Samuel de Champlain ankom LaHave i 1604 var området befolket av Miq’mak-indianere.
De innfødte hadde flere leirplasser ved utløpet av LaHave-elven. Vassdraget fungerte som kanotrasé til de indre delene av Nova Scotia. Du Mons og Champlain kalte stedet opp etter Cape de la Hève, nær Seinen’s utløp hjemme i Frankrike.
I årene 1629-1632 oppsto det en rekke stridigheter mellom England og Frankrike. England nedkjempet Ny-Frankrike og overtok kontrollen med de franske koloniene Acadia og Quebec.
Undertegnelsen av Saint-Germain-en-Laye-traktaten i 1632 førte til at begge de franske koloniene ble tilbakeført til Ny-Frankrike.
I 1632 bygget generalløytnant Isac de Razilly et fort i ved LaHave. På vegne av kongen, Ludvig 14, gjorde Razilly krav på et område med utrolig rike fiske – og tømmerressurser.
Fortet, Sainte-Marie-de-Grace huset kommandøren og garnisonen hans. Fortet hadde et betydelig kanonbatteri og egen lagerbygning for korn og ammunisjon. Flere munker drev misjonsarbeid blant indianerne. Det ble bygget et lite kapell inne på fortets område.
LaHave fungerte som egen koloni og hovedstad i Ny-Frankrike i perioden 1632-1636. Da Razilly døde i 1636 ble flesteparten av innbyggerne overflyttet til Port Royal. Fort Sainte-Marie-de-Grace ble ødelagt av brann i 1653.
Kilde: Wikipedia og informasjonsplakater ved Fort Point museum