av Ferien går mot slutten. Det er på tide å sette kursen mot flyplassen på Vigra. På vei utover tar vi en avstikker til en av naboøyene, den historiske øya Giske. I perioden fra år 1000-1500 hersket en av de mektigste norske middelalderslektene her ute i havgapet.
Slektskrøniken starter som mange andre slike historier med en vidløftig historie om en fjern stamfar, en kar omtalt som «Finnvid den funne». Finnvid ble som navnet indikerer funnet i et ørnerede. Sagaen forteller ikke mer om Finnvid.
Noen generasjoner senere trer imidlertid oldebarnet Arnmod fram i lyset. Han blir den som skal gi navn til Arnmødlingætten, en norsk godseier – og lendmannsslekt fra Giske på Sunnmøre. Arnmod jarl er ellers mest kjent fordi han deltok og falt i slaget mot jomsvikingene i Hjørungavåg i 986.
Rundt år 960 får Arnmod sønnen Arne som med tiden skal bli kongens lendmann på Sunnmøre. Arne får ni barn, de fleste av disse kommer seg via giftemål inn i innflytelsesrike høvdingslekter over hele landet og får på det viset framtredende roller i datidens historie. Arne regnes også som første eier av det som etter hvert skal bli til et storgods på Giske.
Sønnen Kalv gifter seg inn i den mektige Bjarkøyslekta. Til tross for at Kalv egentlig er kongens mann, leder han sammen med svogeren Tore Hund hæren som sommeren 1030 slåss mot og dreper kong Olav den Hellige på Stiklestad.
Datteren Sigrid blir oldemor til en av datidens mest betydningsfulle skikkelser Erling Skakke. Erling og kona Kristin, datter av kong Sigurd Jordsalfar får sønnen Magnus Erlingsson, norsk konge fra 1063-1084.
Datteren Ragnhild gifter seg med vikinghøvdingen Hårek fra Tjøtta, datidens mektigste mann på Helgelandskysten.
Sønnen Finn får datteren Ingebjørg som først inngår ekteskap med en jarl fra Orknøyene, og seinere en skotsk konge (Malcolm III).
Sønnene Torberg og Arne gifter seg med to av døtrene til en av datidens mektigste herskere, Erling Skjalgsson fra Sola. Torberg og kona Ragnhild Erlingssdatter og deres etterkommerne slår seg til i familiesetet på Giske, mens Arne og Giertrud Erlingsdatter via sønnen Jon får innpass i den mektige Bjarkøyslekta. Fra Torberg og Arne stammer de to hovedgrenene av slekten Giske og Bjarkøy.
Men det stopper ikke der, Torberg og Ragnhild får sønnene Agmund, Øystein og datteren Tora.
Tora og den norske kongen Harald Hardråde blir foreldre til to av Norges framtidige konger, Magnus II Haraldsson og Olav III Haraldsson Kyrre.
Toras bror Øystein reiser sammen med svoger Harald Hardråde til England. Begge faller i slaget ved Stamfjord Bridge i 1066. Med det er vikingtiden et avsluttet kapittel i historien.
Med Agmund lever Giskeslekten videre. Barnebarnet Nikolas Kuvung blir en av de sentrale baglerlederne i striden med kong Sverre på slutten av 1100-tallet. Tre generasjoner senere dør slekten ut med Kuvungs oldebarn Nikolas.
Gjennom kjøp og ekteskap får Giskeætten hånd om en stor samling eiendommer. Folket på Giske er blant de rikeste i landet. De kontrollerer handel og inntekter i nærområdet og holder en beskyttende hånd over handelsstedet Borgundkaupangen, kun lokalisert få kilometer fra Giske.
Godset på Giske går etter hvert ut av familien. Arvingen til Bjarkøygodset i Hålogaland Erling Vidkunsson (1293-1355) var i perioden etter 1319 regnet som Norges mektigste og rikeste mann. Han arver storgården Stårheim i Nordfjord etter sin mor, og kjøper seinere også storgodset på Giske.
Tidlig på 1500-tallet er eiendomsforholdene mer uklare. Etter reformasjonen kommer slektsgodset på Giske i hendene til datidens rikeste norske kvinne, Gørvel Fadersdatter. Hun donerer i 1582 Giskegodset som på det tidspunktet omfatter nesten 200 jordeiendommer i Møre, Romsdal og Nordland til danskekongen Fredrik II.
Hovedgården på Giske og de andre strøgodsene ender etter hvert opp på private hender. Hele komplekset splittes senere opp i mindre enheter. Av eiendomsmassen på det tidligere Giskegodset er det i dag kun kirken som fortsatt eksisterer.
