av I dag har vi besøkt Niagarafossen. Turen gikk fra Toronto via Oakville, Aldershot, Grimsby og St. Catharines før vi kom fram til Niagara Falls (på kanadisk side). Toget skulle videre via Niagara Falls (amerikansk side) og Buffalo til New York. Togturen tok om lag to timer hver vei.
Toget fulgte Ontariosjøen sørover. Landskapet var mye likt det vi hadde sett tidligere. Fra Hamilton til Grimsby var det mye industri.
Mellom Grimsby og St. Catharines var det store områder med frukttrær. Rett før ankomst Niagara Falls passerte vi Weeland-kanalen som muliggjør skipstrafikk mellom Lake Erie og Lake Ontario (ikke så lett å seile via Niagarafossen).
Mye kan planlegges når vi er ute å reiser. Vi hadde booket togtur, restaurantbesøk og aktiviteter for Niagara før avreise til Canada. Godvær hadde vi imidlertid glemt å bestille.
Værmeldingene var lite lovende da vi reiste, og det viste seg å holde stikk. Det ble en god del regn i løpet av dagen. Skodda lå også periodevis tett. Kjedelig på et sånt sted som Niagara, men vi hadde det nå kjekt likevel.
Niagara er hyperkommersielt. Byen med 83 000 innbyggere besøkes av 12 millioner turister hvert år.
Niagara Falls har omtrent 185 hoteller og moteller med mer enn 14 500 rom. Det er 260 restauranter og mer enn 25 store attraksjoner i området.
Her finner du det meste av alt. Casino, ziplines, båtturer, helikopterflyging, badeland, pariserhjul og mange ulike butikker. Vi nøyde oss med å kikke på fossen.
I tillegg hadde vi oss en middag i Skylon tower, et observasjonstårn på 149 meter. Tårnet rager 236 meter over vannfallene.
Det vi ofte omtaler som Niagarafossen er egentlig tre fosser. American falls, Bridal falls og Horseshoe falls. Sistnevnte er den breieste og flotteste av dem.
Niagaraelva renner fra Lake Erie til Lake Ontario. På sin vei styrter vannet utfor stupene her ved Niagara. Niagaraelva og de to sjøene utgjør grensen mellom USA og Canada. Utsikten til fossene er så absolutt best fra kanadisk side.
Det totale fallet fra Lake Erie til Lake Ontario er på 99 meter. American falls har et fall på 58 meter og en bredde på 320 meter.
En liten og ganske så ubetydelig foss ligger ved siden av American falls, den kalles «Luna» eller Bridal Veil falls. Den er bare noen få meter brei. American og Bridal falls ligger på amerikansk side.
Øya Goat Island skiller de to amerikanske fossene fra den kanadiske fossen Horseshoe falls. Horsehoe falls har et fall på 57 meter og en bredde på 670 meter. 90 prosent av vannet som strømmer ned Niagaraelva faller utenfor Horseshoe falls.
Vannmengden som strømmer over fossene reduseres på vinterstid. Niagarafossene er nemlig en betydelig kilde til vannkraft i området. USA og Canada deler kraftoverskuddet seg imellom.
Fossene har vært kjent av urfolk gjennom tusener av år. Området ble trolig for første gang besøkt og beskrevet av franskmannen Louis Hennepin i 1678. Niagarafossene ble for alvor en turistattraksjon på 1800-tallet.
Horseshoe falls ble første gang lyssatt under et kongebesøk i 1860. I dag er lyssetting av fossene på kveldstid en del av den pakka som tilbys.
På Canadian Day er fossen farget i rødt og hvitt, på den amerikanske nasjonaldagen i rødt, hvitt og blått. På andre dager i ulike farger. Lysshowet på kveldstid kombineres ofte med fyrverkeri.
I 1859 krysset Jean-François Gravelet, en fransk linedanser og akrobat kløften på nedsiden av Niagara Falls på stram line. Linen var 335 meter lang. Den hang 49 meter over det brusende vannet.
4. oktober 1901 satte læreren Annie Edson Taylor utfor Horseshoe falls i ei tretønne. Hun ble den første av flere som prøvde dette vågale stuntet. Annie overlevde, flere av de andre som har forsøkt lignende aktiviteter har omkommet.
I 1960 ble en syv å gammel gutt tatt av fossen. Gutten hadde redningsvest på seg og overlevde.
Kilder: Encyclopedia Britannica, Store norske leksikon
