Nordfjorden er med sine 106 kilometer en av Norges aller lengste fjorder. Sammen med Sunnfjord utgjorde regionen Nordfjord det vi tidligere omtalte som Fjordane i fylket Sogn og Fjordane.
Nordfjorden har munning i området ved Husvågøy midt mellom Bremanger og Vågsøy. Det er også en forbindelse fra Nordsjøen til Nordfjorden via Rugsundet og Skatestraumen i den sørøstlige delen av Bremangerlandet.
Nordfjorden er omkranset av snødekte fjell og frodige daler. På sin vei innover mot Stryn og cruisedestinasjoner som Loen og Olden passerer skipene kommunesenteret i Stad kommune, Nordfjordeid.
På det dypeste er fjorden 565 meter. Olden og Loen hører med blant Norges mest populære destinasjoner med om lag hundre cruiseanløp hvert år.
De første turistskipene anløp Nordfjord rundt 1860. I første omgang var det de ordinære dampskipsruter som brakte turistene fra Bergen og nordover langs kysten til fjordene. De første «skikkelige» cruiseskipene ankom til de indre delene av Nordfjorden helt på slutten av 1800-tallet.
Dette skulle vise seg å bli starten på en svært så omfattende og inntektsbringende turisteventyr. De første årene var det anløp og ilandstiging i Loen. Senere ble Olden førstevalg som havn for de store cruiseskipene. Med etableringen av veinett oppover Oldedalen ble Briksdalsbreen etter hvert det viktigste reisemålet for båtturistene.
Natta har vi tilbragt på Mindresund camping i Stryn. Dagsetappen går via Nordfjordeid til Davik i Bremanger. Vi har fått tips av lokalkjente om å velge bort den raskeste veien vestover via Hornindal, og heller følge Panoramaveien.
Panoramaveien følger nordsiden av Nordfjorden fra Stryn via småbygder som Blakset, Fjelli, Randabygda og Hennebygda til Lote ikke så langt fra Nordfjordeid. Navnet har veistrekningen fått på bakgrunn av den storslåtte utsikten.
Veien går høyt oppe i dalsiden. Lenger nede er det så brattlendt at det verken er farbart eller beboelig. Det er kun et fåtall plasser langs denne delen av fjorden der det er mulig med bosetning helt nede ved fjordbredden. Veien smyger seg derfor høyt oppe i liene, på små steder hvor folk har valgt å slå seg til. På det høyeste punktet er det 550 meter fra veikant til vannflate.
Fjordbredden varierer mellom 1,5-4,5 kilometer. Tre fergestrekninger krysser Nordfjorden. Lote-Anda, Stårheim-Isane og Oldeide-Vågsøy. I løpet av ferien skal vi reise med to av disse rutene.
Vi tar en stopp ved Rand skole på Hopland. Herfra er det kun et kort stykke inn til Tvinnefossen. Første del av turen går på privat gårdsvei. Underveis passerer vi flere små vestlandsgårder. Siste del av turen følger en smalsporet skogsvei inn til fosseområdet.
Tvinnefossen renner over et fremspring i berget. Det er mulig å bevege seg tørrskodd på baksiden av fossen. Fossene og strømvirvlene tvinner seg nedover fjellsiden, derav navnet.
Den smale stien ned til fjorden gikk i eldre tider på baksiden av fossefallet. Nede ved fjorden dyrket bøndene frukt. Her var det gode beiter for hest og kyr. I skogen plukket lokalbefolkningen bær og nøtter, laget tauverk av lindetrær og tønnebånd av hassel.