Vatikanet

Har du tid og mulighet, så ta en tur innom Vatikanstaten. Det er siste dag av Italia-turen vår, og vi har tatt turen inn til Petersplassen i Roma. For fullt utbytte av turen, husk at det er kleskode for å få komme inn i bygningene. Knær og skuldre skal være tildekket.

Ikke langt fra elven Tiber ligger nemlig en liten uavhengig stat midt inne i den nordvestlige delen av Roma. Området er på 440 dekar, og inneholder flere kirker og palasser. Vatikanet ble anerkjent som egen stat da Pave Pius XI, og italienske myndigheter signerte Laterantraktaten i 1929. Området er åndelig og administrativt sentrum for den romersk-katolske kirke. Vatikanstaten har egne aviser, kringkasting og frimerker. Språket er latinsk og italiensk, og valutaen euro. Vatikanet er sikret med egen politistyrke, og en vaktgarde som kalles Sveitsergarden.

Foran Peterskirken ligger den store Petersplassen. Området ble i hovedsak utformet slik det ser ut idag på 1600 – tallet. Petersplassen avgrenses av Peterskirken i den ene enden, og Via della Conciliazione (Forsoningens gate) i den andre. Fra Peterskirken og utover på sidene ligger to såkalte Berninis kollonader, firdoble lange søylearmer som omfavner plassen som er oppkalt etter plassens arkitekt Giovani Lorenzo Bernini. Tanken bak kollonadene er at de representerer kirken, stikker armene ut til siden, og omfavner folket. I Pavens oppdrag til Bernini var det krav om at plassen skulle romme minst 100 000 mennesker, og alle skulle kunne se paven samtidig. Hvert år arrangeres det store katolske messer på Petersplassen, som da er stappfull med folk.

Peterskirken, verdens nest største kirke er det viktigste kirkebygget på området. Kirken som har en grunnflate på over 16 000 kvadratmeter er anlagt over apostel Peters grav. Kirkerommet er enormt, og kan romme mer enn 60 000 mennesker.

Peterskirken er i utgangspunktet anlagt på en hedensk gravplass, nær sirkuset der Peter ble korsfestet av keiser Nero i år 67. En andaktsnisje ble anlagt over graven allerede i år 170, en annen kirke i år 326. Peterskirken slik man kjenner den idag hadde byggestart i 1452 og ble innviet i 1626, etter en byggeperiode på 175 år. Lang byggetid medførte selvfølgelig at mange arkitekter, byggherrer og kunstnere ble innvolvert. De mest kjente er Rafael og Michelangelo.

Petersplassen har to store fontener, begge får vann via akvedukter fra Braccianosjøen som ligger 32 kilometer fra Roma. De to fontene er fra 1600 – tallet.

Til høyre for Peterskirken ligger Vatikanpalasset. En bygning med mer enn 1000 rom, oppført på 1200 – tallet. Palasset er bosted for paven, men omfatter også kontorer for administrasjonen i den romersk – katolske kirken, kapeller, Vatikanets bibliotek og Vatikanmuseene. Det sixtinske kapell med fresker av Michelangelo og Rafael er en del av Vatikanpalasset.

• 

• 

På plassen står en 25 meter høy egyptisk obelisk. Historien forteller at den gale keiseren Caligula fikk fraktet obelsiken til Roma på skip. Obelsiken ble satt opp på Cirkus, plassen der Peter ble henrettet, hvor Peterskirken idag er plassert. Der sto den helt til 1586, Peterskirken var under oppføring, og obelisken ble flyttet fram på plassen av pave Sixtus V. Bronsekulen på toppen inneholder ifølge historien en splint av korset som Jesus ble korsfestet på.

• 

• 

På plassen står en statue med inskripsjonen Pave Pius IX. Under de italienske frigjøringskrigene angrep kong Emmanuell II sine styrker Roma i september 1870, og tvang pave Pius IX til å trekke seg tilbake fra Vatikanet. Kong Emmanuell ble etter dette bannlyst av den romersk-katolske kirke. Pave Pius IX er den paven med lengst «regjeringstid». Selve statuen er av apostelen Peter, og det var Pius IX som reiste statuen av Peter her på Petersplassen.

• 

• 

Pavestaten har helt siden 1500-tallet vært beskyttet av Sveitsergarden, sammensatt av 110 katolske menn fra den sveitsiske hæren. De fargerike uniformene skal være utviklet av selveste Michelangelo. Sveitserne har helt tilbake til middelalderen hatt ry som særdeles modige og tapre, og hadde tidligere avdelinger med leiesoldater i mange land. Idag finnes de kun her i Vatikanstaten.

• 

• 

Den hellige dør i Peterskirken er laget i bronse av Nivo Consorti og donert av biskop von Streng fra Sveits. Døren er stengt fra innsiden, og åpnes kun hvert 25 år, eller når paven beslutter det (vanligvis ved jubileum). I det siste århundret er døren kun åpnet 6 ganger, ved fire normale jubileum og ved to spesielle jubileum. Når døren åpnes, står den gjerne åpen hele jubileumsåret. Millioner av pilgrimer ankommer Roma, og hundretusenvis passerer døren, og mottar samtidig tilgivelse. Døra er oppdelt i 16 panel, alle viser scener fra bibelhistorien. Det finnes hellige dører i kirker også andre steder i verden.

Gian Lorenzo Bernini sto for utformingen av Petersplassen. Han var italiensk billedhugger, arkitekt og maler og regnes som barokkens største multitalent. Ingen annen kunstner har preget Roma i så stor grad som Bernini. Hans kunstneriske kraft er synlig både i byrommet, kirker, palasser og museer. Bernini levde under ti paver, og arbeidet under åtte av dem.