av Et steinkast fra Kazimierz ligger bydelen Podgórze. I mars 1943 etablerte nazistene en ghetto i Podgórze. Kraków-ghettoen kom til å bli en av mange større og mindre jødiske ghettoer i Polen.
Tyske styrker innvaderte Polen i september 1939. De trengte ikke mange ukene på å nedkjempe motstanden. Da krigen startet, bodde det 70 000 jøder i Kraków. Ved krigens slutt var nesten alle døde.
Forfølgelsen av jødene startet umiddelbart. Jødiske hjem ble invadert og endevendt, og tyskerne tok med seg det de anså som verdifullt. Flere synagoger ble stengt, og verdisaker og relikvier fra disse ble konfiskert. Jøder som var eldre enn 12 år måtte bære jakkemerke som identifikasjon.
I april 1940 lanserte generalguvernør Hans Frank planene om massedeportasjon av jøder fra Kraków. En by fri for jødisk blod ville gjøre det enklere for okkupasjonsmakten å etablere rene polsk-tyske nabolag. Kraków skulle bli den rasemessig reneste byen i riket.
Frank ga den jødiske befolkningen et ultimatum. Fram til utgangen av august 1940 kunne de som ønsket, frivillig ta med seg eiendelene sine og forlate Kraków. Da sommeren var på hell, hadde 23 000 jøder reist fra Kraków.
Neste trinn fant sted i november. Ikke arbeidsføre jøder ble drevet ut av byen og tvangsbosatt i mer perifere omgivelser. Ved avreise fikk de mulighet til å bringe med seg et tjuetalls kilo med eiendeler. Innen årsskiftet hadde 43 000 jøder forlatt Kraków.
De av jødene som fortsatt var tilbake i Kraków ble av okkupasjonsmyndighetene vurdert å ha økonomisk nytteverdi. Mange av disse ble beordret til tvangsarbeid.
Kraków-ghettoen i Podgórze ble åpnet 20.mars 1941. De opprinnelige innbyggerne, om lag 3 000 mennesker var i forkant forvist fra området. Nazistene tvang fem ganger så mange mennesker inn på det samme arealet. Fire jødiske familier delte på én leilighet. Det innebar at hver person kun fikk disponere to kvadratmeter med areal. Noen måtte også bo utendørs. Jødene brakte med seg det de maktet å bære. Resten av eiendelene ble overlatt til tyskerne.
Ghettoen skulle bli et varsko om hva som var i vente. Området ble skilt fra byen med høye murer av stein og piggtråd. Tyske, polske og jødiske vakter kontrollerte all bevegelse inn og ut av de tre-fire portene til området. For nazistene var det viktig å holde jødene adskilt fra resten av befolkningen.
Innenfor murene hadde et lokalt jødisk styre og en egen jødisk politistyrke ansvaret for innbyggerne. Selvstyremyndigheten opererte på vegne av nazistene. Oppgaven deres gikk ut på å ivareta velferd og skattlegging samtidig som de hadde oppsyn med de internerte og arbeidstokken.
Inne i ghettoen fikk jødene praktisere kulturelle og religiøse aktiviteter. Området hadde synagoger, et apotek og flere kaféer og kneiper hvor jødiske artister kunne opptre med sang og musikk. Sangen, musikken, tradisjonene og troen bidro til å holde motet og livsgnisten oppe.
Etter hvert skulle det til å bli verre. Religionsutøvelse ble forbudt. Tapet av friheten og de andre mulighetene gjorde livet svært utfordrende. Det var lite å leve av. Det var lite å leve for. Stemningen ble dyster, og håpløsheten og mismotet bredte seg inne i ghettoen.
Underjordiske grupper som Aktiva og ŻOB fikk støtte fra den polske bevegelsen Armia Krajowa. I begynnelsen fokuserte gruppene på å spre nyheter og informasjon. Etter hvert utførte de også angrep mot nazistenes møteplasser. Risikoen for å bli forrådt var stor, og angrepene førte ofte til gjengjeldelsesreaksjoner og deportasjoner.
Mot slutten av året ble den jødiske befolkningen fra mange små landsbyer nær Kraków tvangsflyttet til ghettoen. Sommeren etter begynte nazistene så smått med tømming av området. For å «lette på trykket» ble det gjennomført deportasjoner fra Kraków-gettoen til utryddelsesleirer som Bełżec og Auschwitz. Den frigjorte plassen ble raskt fylt med nye mennesker.
Den endelige likvideringen av ghettoen i Kraków fant sted 13-14. mars 1943. Kommandant Amon Göth ledet den brutale operasjonen. To tusen arbeidsføre jøder ble overført til arbeidsleiren Płaszów. Et like stort antall ble henrettet i gatene. Resten av innbyggerne, omtrent tre tusen mennesker, ble sendt til utryddelsesleirene i Oświęcim (Auschwitz I og II).
Kilder:
Kraków ghetto, https://en.wikipedia.org/wiki/Krak%C3%B3w_Ghetto
