mai 5, 2024

På styltekamp i Namur

Hver høst arrangeres Fêtes De Wallonie, eller Wallonia-festivalen på norsk. Festivalen som går over ei langhelg er krydret med konserter, opptog, matsalg, folklore, fyrverkeri og ikke minst en gedigen styltekamp på byens torgplass.

Styltekampen, Les Echasseurs Namurois, kom på Unesco’s verdensarvliste i 2021. En mer enn seks hundre år gammel lokal kulturarv trenger både oppmerksomhet og vern.

Det har vært styltekamper i Namur siden 1411. Karl V, Ludvig XIV, Peter den store og Napoleon Bonaparte er noen av mange royale celebriteter som opp gjennom årene har stoppet i Namur for å bivåne byens årlige styltekamp.

Prosesjon av unge stylteløpere på vei mot kampplassen
En pust i bakken. På høye stylter er høye murer og gjerder ingen hindring
En glad gjeng lar seg avbilde. Stylteløperne i Namur er i alderen 6-77 år. Fra 2018 fikk også jentene anledning til å delta i konkurransen

På formiddagen beveger et fargerikt følge av unge og eldre stylteløpere seg taktfast gjennom byens gater. Målet er det store torget Place St. Aubain ved kirken og provinspalasset i gamlebyen. Først møtes ungdommene til kamp, senere på dagen duellere de mer drevne stylteløperne.

Trommene dundrer taktfast når de 40-50 kampklare styltekjempere bukserer seg inn på kamparenaen på sine lange stylter. To lag skal kjempe mot hverandre.

De med gule og svarte stylter (Mélans) representerer gamlebyen. Løperne fra den nye delen av byen (Avresses) balanserer på røde og hvite stylter. Tusenvis av entusiastiske tilskuere flokker seg rundt banen.    

Stilig antrekk og dundrende trommevirvler under innmarsjen
Fløytespilleren gir oss assosiasjoner til brødrene Grimm og rottefangeren fra Hameln
Plattformen hvor løperne plasserer beina er en liten meter over bakkenivå. Styltene holdes fast bak på ryggen
Innmarsjen er i mål og trommeslagerne har ei lang økt foran seg

Utøverne rekrutteres fra hele Namur-området. De mer enn to meter lange styltene laget av bøk er også lokale. De eldste bevarte Namur-styltene kan dateres tilbake til 1700-tallet.

Styltekampene kan vare i flere timer. Målet er å sørge for at motstanderne ender på bakken. De to lagkapteinene hilser på hverandre før kampstart. Samarbeid, taktikk, tekniske og fysiske egenskaper er alle av betydning for utfallet.

En del av taktikken handler om først å kvitte seg med de svakeste deltakerne. De som faller ned, er ute av konkurransen og får ikke hoppe opp igjen på styltene. Hovedkonkurransen avsluttes når ett av lagene er utradert.

Røde og hvite mot gule og svarte…
Kamphanene klynger seg sammen. Dytt og aktive styltespark er en del av leken
God balanse er en forutsetning for suksess i denne idretten
Taktikkeri og overraskende utfall mot motstanderne er en del av spillets strategi
En av deltakerne har deiset i bakken. Falne stylter fiskes bort av hjelperne. De som har røket ut blir sittende på sidelinja og bivåne resten av forestillingen
Trommene dundrer hele kampen i gjennom. Det tynnes nå ut i rekkene
Kampen er i sluttfasen. Flere av deltakerne ender i asfalten
Heder og ære til vinneren – i tillegg til den gylne stylte

I den avsluttende delen av konkurranse kjemper alle stylteløperne fra vinnerlaget mot hverandre. Det er mann mot mann i en «bout-a-tot» («til slutten») kamp.

En person står til slutt tilbake på plassen som dagens store vinner. Han tildeles bestemannspremien «den gylne stylte». Sistemann som røk ut på taperlaget vinner en stylte i sølv.

Kilde:

wikipedia.org/wiki/Namur_stilt_jousting

unesco.org/en/RL/namur-stilt-jousting-01590