Herculaneum var en fin by, men etter to timer i solsteiken var det godt å kunne sette seg i bilen igjen. Nå var det på tide å dreie snuten sørover mot neste overnattingssted. De neste seks dagene skal vi tilbringe i den lille badebyen Santa Maria di Castellabate på Cilento-kysten.
Cilento er et geografisk område i provinsen Salerno. Vi fikk øynene opp for området da vi så et av programmene til den italiensk-britiske kokken Gino D’Acampo på norsk fjernsyn sist vinter. Området er kjent som et av de mest uberørte og naturskjønne områdene i Italia. De to nasjonalparkene Cilento og Vallo di Diano ligger begge i denne delen av landet.
Mange av strendene i området er blitt tildelt det blå flagget, et kvalitetskriterie som indikerer rene strender og god vannkvalitet. På folkemunne er omkvedet at mens de internasjonale turistene velger Amalfi-kysten, så foretrekker italienerne selv å reise litt lenger sør, til Cilento.
På veien sørover passerte vi provinsens Salerno’s største by. Byen med samme navn som provinsen har om lag 135 000 innbyggere. Ferden gikk deretter videre sørover forbi småbyen Agripoli, de gamle greske ruinene ved Paestum og en lang rekke strender og hoteller før vi etter om lag to timers kjøring var framme ved huset i Santa Maria di Castellabate.
Provinsen Salerno som har mer enn 1,1 millioner innbyggere er oppdelt i 158 kommuner. Castellabate er en av disse. Kommunen Castellabate omfatter småstedene Castellabate, Santa Maria di Castellabate og San Marco di Castellabate.
Vår by, Santa Maria di Castellabata er en typisk badeby med mye turister. Gatene er trange, bilene i all hovedsak små og det snakkes stort sett italiensk. Inntrykket vårt er at flesteparten av de om lag 4 000 innbyggerne som bor og jobber i byen ikke mestrer engelsk.