av På vestsida av Jostedalsbreen ligger vakre Lodalen med turistattraksjoner som Breng seter, Lovannet og Ramnefjellet. Flere armer av Jostedalsbreen ender opp i de indre delene av Lodalen.
Der veien deler seg kan man enten svinge av mot Bødalssetra og Bødalsbreen i nordøst, eller Kjenndalsbreen i sørøst.
Bødalssetra nyttes ofte startpunkt for brevandringsruta til Jostedalsbreens nest høyeste fjelltopp, Lodalskåpa (2083 meter). Tre bønder fra Loen startet på Bødalssetra da de foretok det som regnes som den første bestigningen av Lodalskåpa i 1844.
Tilsig av leirholdig brevann gir Lovatnet den flotte smaragdgrønne fargen. Lovannet er 11 kilometer langt og dekker et areal på 10,4 kvadratkilometer. Dalens dramatiske historie og det spektakulære landskapet har gjort området til yndet fotomotiv og tidvis overbeskattet turistdestinasjon.
Langt inne i Kjenndalen ligger det 1803 meter høye fjellet Middagsnibba. Om vinteren når det er snøstorm fra sør eller sørøst kommer det snø fra Jostedalsbreen som fyller opp og legger seg i den bratte, skålforma gropa på toppen av fjellet.
Ved mildvær om våren kommer snømassene i bevegelse og faller utenfor fjellsiden. Vinden som følger av raset pisker over dalen i flere hundre meters bredde og river med seg trær og steiner på sin ferd. Det er ikke uvanlig at skogen legges paddeflat langt oppover åssiden på motsatt side av rasstedet.
I 1893 kom fonna etter at dyr var sluppet på beite i Kjenndalen. Sju hester ble drept. I 1924 skjedde det samme igjen. Denne gangen måtte fem hester bøte med livet. I våre dager stenges veien inn til Kjenndalen når rasfaren fra Middagsnibba er på sitt største.
På Breng ved Lovannet har det vært gårdsdrift siden seinmiddelalderen. Breng ligger på et utsatt sted. Her er det tidvis fare for både snøskred og flom.
Både gårdsbrukene og setermiljøet har ved flere anledninger fått merke naturkreftenes vrede. Gamle lokale historier skildrer både ødeleggelser, fraflytting og dødsfall.
Etter at gårdene på Breng ble fraflyttet ble den idylliske plassen i stedet tatt i bruk som seter av gården Sæten i Loen. Våren kunne komme tidlig her inne mellom fjellene, og setervollene lå i tillegg så lavt i landskapet at bøndene ofte kunne slippe dyra på beite allerede i begynnelsen på mai.
Budeiene rodde de fire kilometerne inn til setra. Her melka de kyrne, overnattet i sela, og frakta melka hjem til gården i båt neste dag. Alt ble lettere da veien innover i dalen ble etablert på 1930-tallet.
Den gammeldagse seterdriften tok slutt i 1950. I 1961 gikk flere bønder fra dalen sammen om å drifte ei fellesseter på Breng. Denne driftsformen opphørte på 1980-tallet. I dag er det bare vanlig slåttonn på stølsteigene her inne ved Lovannet.
