Etter fem flotte dager i Västergötland er det nå på tide å sette kursen hjemover. Fra Falköping‑traktene tar det rundt tre timer til Strömstad, men med flere planlagte stopp underveis er det lett å se for seg at tiden kan løpe fra oss. Heldigvis går ikke ferga før om kvelden.
På veien nordover var vi innom to loppis (loppemarkeder), et gammelt kvernhus og en av Sveriges eldste runesteiner. I tillegg hadde vi lagt inn lunsj på et av slottene i området.
Bjurum slott, også kalt Stora Bjurum, er en herregård i Falköping kommune nær Hornborgasjøen. Gården som dekker det meste av arealet i soknet, regnes som en av de eldste befestede eiendommene i området. Historien kan spores tilbake til 1431, da adelsmannen Karl Ormsson eide gården. Han var forøvrig svigerfar til Karl Knutsson Bonde, svensk riksstyrer fra 1438–1441 og svensk konge fra 1448–1457. Eiendommen gikk senere i arv til en annen av Ormssons døtre. Gjennom ekteskap kom gården etter hvert i Soop- og Stenbock-slektenes eie. På slutten av 1730‑tallet tilhørte godset grev Erik Fredrik Stenbock og Eva Margareta Clerck. Herregården ble da et samlingssted for en gruppe religiøse dissidenter som hadde brutt med den svenske kirken. Under oppholdet fremførte bevegelsen et religiøst skuespill som senere er blitt kjent som «Pasjonsspillene på Stora Bjurum»På 1750‑tallet hadde gården kun én hovedbygning. Rundt 1870 fikk eiendommen sitt nåværende utseende. Bygningene er omgitt av et parkanlegg og store jordbruksflater hvor det blant annet dyrkes grovfôr til gårdens kjøttproduserende besetningVed Afsån ligger en gammel mølle. Dampetorps mølle og sagbruk er også kjent som Huttla kvarn. Å «huttle» innebar at møllehjulet gikk ujevnt, noe som kunne skje både ved for mye og for lite vannMølla ble trolig bygget tidlig på 1800‑tallet, og tre gårdsbruk delte på driften. På 1860‑tallet brant bygningen ned, men den ble senere reist på nyttMøllehuset har to etasjer. Den nederste er bygget av store steiner, den øverste av planker. Taket er tekket med spon, og vannrenna er laget av tømmer og planker. Også møllehjulet var av tre. Møllesteinene var håndhogde og hentet fra Lugnås i KinnekullePå 1500‑tallet kom oppgangssagene i bruk. Dette var de første mekaniserte sagene som utnyttet vannkraft til å drive et rett sagblad opp og ned. De kunne skjære flere bord av én stokk, i motsetning til øksehugging som bare ga to, og de spredte seg raskt både i Norge og Sverige. På Huttla drev man sagbruk fram til 1950‑talletI 1952 ble sagbruket donert til den lokalhistoriske foreningen, men få år senere ble både gården og møllebygningen kjøpt av private investorer. Omtrent tjue år senere var kvern og mølle igjen tilbake i hembygdsforeningens eieAlléen opp til Bjertorp slottSlottet ble oppført av Knut Henrik Littorin. Foreldrene hadde kjøpt eiendommen i 1856 og drev både gårdsbruk og et stutteri med ardennerhester. Knut Henrik Littorin videreførte driften da han ble eier. Littorin gjorde karriere som direktør i Nobel Oil Group i Russland og ble i 1913 utnevnt til norsk konsul i Moskva. Gjennom olje-og gassinvesteringer bygde han opp en betydelig formue, men måtte flykte fra Russland da revolusjonen brøt ut i 1917. Formuen investerte han her i Bjertorp (bildet er fra Bjertorp slott)Til minne om foreldrene lot han oppføre en palasslignende bygning i jugendstil på stedet der han vokste opp. Byggearbeidene startet i 1911 og sto ferdige i 1914. Slottet er bygget av granitt og kalkstein, og grunnflaten er på nesten to dekar. Slottsbygningen står på nøyaktig samme sted som familiens opprinnelige hovedbygning. Arkitekten bak slottet var den kjente svenske arkitekten Ferdinand BobergEierens monogram preger taket i restaurantenVi koste oss med påskelunsj på slottet. Det var maiskylling til hovedrettSlottets egen bjørn «sto vakt» i inngangspartietSlottet med tilhørende gårdsbruk er lokalisert i Vara kommuneSvensk «stuga»Götiska Förbundet ble stiftet 25. juni 1815. Foreningens visjon står på denne metallplata. Budskapet er fortiden (historien) kan brukes av alle nålevende mennesker til å forme en god framtidSparlösa er et kirkebygg i Sparlösa sogn i Vara kommune. Kirken er en del av Skara stiftSparlösastenen er en av Sveriges aller mest kjente runesteiner. For å beskytte steinen mot luftforurensning har den de siste tiårene stått inne i et lite trebygg ved kirkenDen 177 centimeter høye steinen ble oppdaget i 1669, da den lå innmurt i den sørlige korveggen på Sparlösa kirkeDa koret ble bygd om rundt tjue år senere, ble steinen på nytt murt inn i veggen. Det samme gjentok seg i 1847-1848, da den gamle kirken ble revet og erstattet av et nytt kirkebygg. Først i 1937 ble runesteinen hentet ut av murverket og stilt opp på kirkegårdenSparlösastenen ble risset med kortkvistruner (yngre futark) på 800‑tallet, men den inneholder også enkelte urnordiske runer (eldre futark)Sparlösasteinen har fire sider med runeskrift og svært så spesielle motiverNoe av innskriften ser ut til å ha blitt tilføyd så sent som på 1000‑tallet
I nærheten av Bjertorp slott møtte vi tilfeldigvis på disse to elgene. Det var en flott opplevelse…Etter nok en innholdsrik dag var vi framme i Strömstad. Ferga bruker 2,5 timer på seilasen over til Sandefjord
av 
