Målet for dagen er en båttur på Geirangerfjorden inn til turiststedet Geiranger. Turen starter i Hellesylt, ei lita bygd med 260 sjeler innerst i Storfjorden.
I Hellesylt som ligger i enden av Sunnylvsfjorden dreier det aller meste seg om fjordcruise og turisme. Ved Hellesylt deler fjordsystemet seg og tar to retninger, Sunnylvsfjorden leder utover mot Stranda, Sykkylven og helt til Ålesund, mens Geirangerfjorden går videre innover til Geiranger.
Med jevne mellomrom omtales bygda i media i forbindelse med Åkersneset, et fjellmassiv på vestsiden av Sunnylvsfjorden. Fjellet her er svært ustabilt og kan når som helst rase ut i fjorden.
Det vil i så fall kunne skape en flodbølge med potensiale til å utslette småsteder som Tafjord, Geiranger og Hellesylt. Fjellet er under konstant overvåkning.
Fra Hellesylt til Geiranger er det om lag 20 kilometer. Fergeturen tar en times tid. Vi er heldige med været, det er sol og blå himmel.
Båten beveger seg sakte ut fra Hellesylt og svinger innover mot Geirangerfjorden. Til toner av Grieg og Groven glir båten sakte på det irrgrønne vannet som er omkranset av mektige og høye fjell. Dette må vel være Norge på sitt aller beste….
Den ytterste delen av Geiranger het fra gammelt av Korsfjorden. Området byr både på stupbratte fjell, spektakulære fossefall og unikt kulturlandskap med fraflyttede fjordgårder. Det aller meste av fjordområdet er vernet som landskapsvernområde. Geirangerfjorden er 260 meter på det dypeste.
Fem små gårder er plassert på de mest frodige stedene innover i fjorden. Matvika og Syltevik nede ved fjorden, Blomberg, Knivsflå og Skageflå på «berghyller» flere hundre meter over vannflaten.
På de små vestlandsgårdene har det levd folk i hundrevis av år. I dag er alle brukene nedlagt og fraflyttet. Foreningen Storfjordens venner står for vern og vedlikehold av mange slike fjord-og fjellgårder, ikke bare i Geiranger men langs hele Storfjorden.
På turen innover passerer vi en rekke flotte fosser. De mest kjente er Brudesløret, Skageflåfossen og Knivsflåfossen. Alle fossene har flere hundre meters fallhøyde.
Turistindustrien har her boltret seg etter beste evne. Knivsflåfossen som på avstand kan se ut som hengende hår fra syv kvinner er nå omdøpt til De syv søstre.
Skageflåfossen tvers over fjorden heter Friaren. Sistnevnte med flaskeformet utseende, en drikkfeldig beiler som tyr til flasken mens han venter på friersvar fra søstrene på den andre siden. Det skader ikke med en god historie.
Det er 1732 fjordene langs norskekysten. Geirangerfjorden og Nærøyfjorden (ved Aurland) er nok to av de som er aller minst påvirket av moderne menneskelig aktiviteter som vannkraftutbygging og annen infrastruktur. På samme tid gjør gamle spor etter tidligere tiders drift og levesett sitt til at de utmerker seg på svært positivt vis.
De to vestlandsfjordene utgjør i dag det som heter Vestnorsk fjordlandskap. Fjordene som kom med på Unesco sin verdensarvliste i 2005, er de eneste områdene i Norge som er skrevet inn på verdensarvlista med bakgrunn i naturarv.
Flere kriterier må være oppfylt for å bli en del av verdensarven. Grunntanken er at naturområder som Geiranger har så stor verdi at det ikke kan erstattes hvis det skulle gå tapt. Geirangerfjorden har alle de kjennetegnene som er typisk for et fjordlandskap, og er minimalt påvirket av moderne menneskelig aktivitet.
Områdene rundt Geirangerfjorden og Nærøyfjorden utfyller hverandre, og forteller ulike historier om hvordan landskapet har utviklet seg fra istidene og fram til i dag. Det er også regnet blant de mest naturskjønne landskapene i verden.
Verdenssamfunnet har et felles ansvar for å ta vare på slike steder. På det viset kan også framtidige generasjoner glede seg over det de ser og opplever.