av Ontario er den nest største, og den mest folkerike av de kanadiske provinsene. Den ligger vest for provinsen Quebec.
Den grenser til Manitoba i vest, og St. Lawrence-elva, de store sjøene og USA i sør. Ontario dekker et areal på mer enn 1 million kvadratkilometer.
Ontario kan deles i to svært ulike regioner, nordlige og sørlige Ontario. Den nordlige delen utgjør 85 prosent av arealet og er preget av tett og ofte ulendt skogsterreng med tundra, elver, innsjøer og myrer.
De enorme skogene, mineralforekomstene og vannkraften som skapes av elver og fosser i området har lagt grunnlaget for mye av Ontarios moderne rikdom.
Den sørlige og mye mindre delen av Ontario dekker resten av arealet i provinsen. Det meste av dette området består av flatt og svakt bølgende sletteland. Provinsen har store indre klimatiske forskjeller.
Ontario har mer enn 14 millioner innbyggere. Dette tilsvarer om lag 40 prosent at landets befolkning. De store befolkningskonsentrasjonene finner man ved Lake Ontario, på strekningen fra Ottawa og Toronto og nedover til Niagara.
Den største av byene, Toronto har hatt stor innvandring, og regnes dermed som en av verdens mest multikulturelle byer. Engelsk er hovedspråk i Ontario.
86 prosent av innbyggerne bor i byområder. De fleste av innbyggerne er av britisk, fransk, tysk og italiensk avstamming.
Området har også stor konsentrasjon av mennesker fra Asia, i hovedsak kinesere.
Mer enn 60 prosent av den kanadiske urbefolkningen er bosatt i Ontario. First Nation-folk (nordamerikanske indianere) og mestiser utgjør om lag 2,5 prosent av det samlede innbyggertallet i provinsen.
Ontario sysselsetter om lag 40 prosent av den kanadiske befolkningen, og er den raskest voksende og viktigste økonomien i Canada. Storbyen Toronto er et av Nord-Amerikas aller viktigste finanssentrum.
Industri, turisme, jord – og skogbruk er de viktigste næringsveiene. Det meste av industrien er lokalisert i sør. Der er infrastrukturen er godt utbygd. I tillegg har denne regionen god tilgang på råvarer og arbeidskraft.
Ontario har betydelige mineralforekomster, og også en viss olje – og gassproduksjon.
Husdyrproduksjonen er omfattende. På jorda dyrkes det vekster som mais, hvete, soyabønner og frukt.
Lenger nordover spiller skogbruket en viktig rolle. Det meste av bearbeidingen av tømmeret foregår likevel i den sørlige delen av provinsen.
Étienne Brûlé, en fransk oppdagelsesreisende var første europeer som besøkte området. Det skjedde rundt år 1610. Han ble senere etterfulgt av andre franske oppdagelsesreisende, jesuittmisjonærer og pelshandlere. I 1673 etablerte Ny-Frankrike Fort Frontenac (Kingston) for å beskytte pelshandlerne i området.
Fra 1774 ble Ontario del av en utvidet koloni som ble styrt fra Quebec.
Bosettingen av området skjøt for alvor fart på 1780-tallet. I etterkant av den av den amerikanske revolusjon ble området kolonisert av amerikanske lojalister. Stridighetene og uroen som fulgte av lojalist-innvandringen førte til at det fra 1791 ble nødvendig å dele området i to provinser med utstrakt selvstyre.
Constitutional Act av 1791 opphevet visse deler av den britiske Quebec-loven fra 1774 og sørget for at området ble delt i et franskkatolsk Nedre Canada (Quebec) og et britisk protestantisk Øvre Canada (Ontario).
I 1840 ble Ontario og Quebec slått sammen til provinsen Canada. I 1867 dannet Ontario, Quebec, New Brunswick og Nova Scotia den føderale unionen, Dominion of Canada.
—
Kilder: Store norske leksikon, Encyclopedia Britannica
