av Montana er som et «Mekka» for folk som er interessert i dinosaurer. Delstaten helt nord i USA har en historie og en geologi som gjør at det er funnet veldig mange dinosaurlevninger akkurat her. Montana har bergarter med riktig alder. De er 230-65 millioner år gamle, og ligger helt oppe i dagen. I andre deler av verden er fjellene fra denne tidsepokene enten erodert bort, eller ligger tusenvis av meter under jordoverflata. Der gjør man ikke slike funn. Montana har i tillegg enorme landområder med få innbyggere, naturen er mange steder urørt av menneskehånd. På slike steder dukker det fra tid til annen opp beinrester eller fossiler etter disse forhistoriske skapningene.
Den viktigste grunnen til besøket i Bozeman var dinosaurutstillingen på Museum of the Rockies, et av verdens beste dinosaurmuseum. I Montana kan du reise langs ei egen dinosaurløype med hele 14 ulike stoppesteder. Alle stedene gir små glimt fra historien til de store gigantene som trasket rundt på kloden vår i mer enn 100 millioner år. Mange stater i USA kan vise til dinosaurfunn. I tillegg til Montana er det gjort betydelige funn i stater som Colorado, Wyoming og Nevada. Hele 80 forskjellige dinosaurtyper skal ha levd i USA.
En eller annen gang i historien døde en av disse øglene. Den ble liggende på en sandbanke i et elvedelta. Åtseletere spiste kjøttet, og trakk skjelettdelene fra hverandre. Skjelettet ble over tid dekket av sand og leire, og på det viset bevart for ettertiden. Det er et tidkrevende arbeid for paleontologene å preparere bort sand og leire fra de forhistoriske kroppsdelene.
Allosaurusen «Big Al» ble funnet i 1989, rett over grensa til nabostaten, i Big Horn county, Wyoming. Allosaurus var kjøtteter. Forskerne finner ofte tenner fra Allosaurus i tilknytning til skjeletter av byttedyret Sauropodus (langhals). Mye tyder på at Allosaurus var sosiale individer som både jaktet og fortærte byttet sammen med artsfrender.
Dinosaurene representerer det ukjente. For å forstå og øke kunnskapsnivået må paleontologene ta steget bakover i historien. Ved å studere fossile planter og dyr og berggrunnen hvor disse ble funnet, kan forskerne pusle sammen bitene og danne seg et bilde av livet på den tiden dinosaurene hersket på jorda. I forhistorisk tid var Montana dekket av et stort innlandshav. Her levde det blant annet haier. Visste du at fugler er nært beslektet med dinosaurene…..
Dinosaurer tilhører en gruppe reptiler som levde på jorda for 230-65 millioner år siden. De er den eneste reptilgruppen som har hatt beina direkte plassert under selve kroppen. Noen gikk på to bein (bipedal), andre brukte alle fire lemmene (quadrupedal). Dinosaurene kan inndeles i to grupper, ikke avian som er utryddet, og avian. Sistnevnte gruppe er fuglene, en slektning av dinosaurene. Forskerne på Museum of the Rockies omtaler alle fugler som levende dinosaurer. Alle dinosaurer blir klekket ut fra egg. De aller første dinosauruseggene ble funnet tidlig på 1800-tallet.
Den siste dinosauren trakk pusten for 65 millioner år siden. Menneskene har kun beveget seg rundt på kloden i 1 million år. Det har vært fugler på jorda i hele denne lange tidsperioden.
Aldersutviklingen fra foster til aldrende individ kalles på fagspråket for ontogeni. Det tok gjerne 20 år fra klekking til dinosauren var utvokst. Innsiden av dinosaurknoklene har årringer, på samme måte som trær. På det viset kan forskerne både avdekke alder og veksttakt hos det store dyret. Forskjellen i størrelse mellom nyklekket og fullvoksent individ er enorm. Her er det gjerne snakk om vektøkning fra få kilo til mange titalls tonn. De største dinosaurene var flere meter høye, og 20-30 meter i lengde. Det enorme individet startet livsløpet inne i et lite egg.
Tyrannosaurus er trolig den mest kjente, beryktede og beundrede av alle dinosaurer. Den omtales gjerne som kongen, og er nok en av de aller største kjøttetende øglene som noen gang har levd på jorda. Tyrannosaurus levde i Nord Amerika i siste del av krittperioden. Skjelettfunn deles gjerne i to grupper. En stor, robust variant med kraftige bein og bredt bekken, og en slankere, mindre type med lettere beinbygning. De største tyrannosaurene var trolig hunner.
Tyrannosaurus livnærte seg mest sannsynlig av jakt i åpne skogsområder. De var rovdyr og åtselseter, og spiste alt kjøtt de kom over. Fossile funn indikerer at de var flokkdyr som sloss om territorier, hunner og mat, på samme måte som dagens rovdyr. Luktesans og dybdesyn var velutviklet. Den tok store klyv, gjerne 4 meter i et skritt. Det var ikke enkelt å springe fra en Tyrannosaurus, toppfarten i jaktmodus kunne være opp mot 24 kilometer i timen.
Tyrannosaurus kunne bli mer enn 13 meter lang, opptil 6 meter høy og veie nesten 7 tonn. Flere av skjelettknoklene var hule, en vektreduserende tilpasning. For å kunne bære det store hodet hadde halsen kort og muskuløs bygning. Armene var små med kun to fingre på hver hånd. Bakbeina var store og kraftig bygd slik at de var rustet til å bære den enorme kroppen.
På hver fot fantes tre store fugleliknende tær med kraftige klør i tillegg en biklo plassert bak på foten. Halen var slank, og relativt oppstivet. Det ga god balanse, og fungerte som styringsredskap i bevegelse og under jakt. Skinnet var ruglete og dekket av skjell.
Hodet var enormt. Det kunne bli mer enn 1,5 meter i lengde. I munnen satt 58 lange, skarpe spesialiserte tenner med hard emalje. Små tagger på tennene gjorde det lettere å skjære gjennom både kjøtt og bein. Tennene kunne bli 20-30 centimeter lange og var ofte i ulik størrelse. En tann som knakk ble erstattet av en ny.
Hodeskallen besto av mer enn 50 knokkeldeler. Enkelte av hodeskalleknoklene kunne bevege på seg i forhold til hverandre. Bevegelige ledd fungerte som støtdempere og beskyttelse for kjevebein og tenner.
